Brødrepar i Arnadal

I en liten bygd som vår, blir det ofte mye innavl, noe som også fører til at fotballagene blir fylt om med familierelasjoner. I tillegg til de som har hatt fedre, onkler eller bestefedre i klubben har det vært og er en rekke brødrepar i klubben:
Fredrik Fevang (A-laget) og Lars Harald Hvidsten (A-laget)
Lars Inge Hamre (A-laget) og Thor Erik Hamre (A-laget)
Espen Aamodt (Stokke) og Kjetil Aamodt (Stokke)
Robert Bogstad (juniorlaget) og Henrik Bogstad (A-laget)
Amund Hansen (juniorlaget) og Hallgeir Hansen (A-laget)
Halvard Anholt (nå Stokke) og Vebjørn Anholt (nå Stokke)
Roar Flåtnes (lagt opp) og Gunnar Flåtnes (lagt opp)
Odd Arild Tofsland (forsvunnet) og Bjørn Inge Tofsland (forsvunnet)
Espen Tuft (lagt opp) og Thomas Tuft (nå A-laget)
Kim Lerstang (lagt opp) og Emil Lerstang (hviler)

Familieselskap (også bursdag hos tanta e.l.)

Den vanligste grunnen for fravær av trening eller kamp i Arnadal. For noens vedkommende (som Ove Svein, Hallgeir og Amund Hansen) er disse selskapende et faktum, mens for andres vedkommende (som Emil Lerstang eller Ruben Kleppan) synes vi det er usannsynlig mange tanter som har bursdag i løpet av året.

Klikk/klakk

Thomas Tuft-favoritt, som også blir brukt som et slags kodeord i kamper. Når vi skal legge opp til veggspill, skal vi si klikk/klakk, og så gjennomføre det. Problemet er at pådriveren for klikk/klakk sjelden greier å gjennomføre det selv, og for at klikk/klakk skal fungere på Arnadal-banen, bør spillere som David Hellerud eller Halvard Anholt være på banen.

Liabakken

Slem og drøy bakke som alle fra Borgen, Fossnes, Gjelsås, Kværne eller Gjærsøe må bestige for å komme til Arnadal-banen. De bortskjemte folka fra Skåum vet ikke riktig hvordan Liabakken kan sette sine spor i et barnesinn når giret på sykkelen ryker og det eneste som fungerer er 21. gir. Den eneste vennen til Liabakken er Øivind Stavik som er så glad i den at han sykler i den flere hundre ganger i løpet av sommeren.

Musketerene (aka de tre musketerer, B-gjengen, de tre små)

Den mest sammenholdige samling av Arnadal-spillere bestående av Reinert Davidsen, Marius Sørensen og David Auby. De tre er alle 82-årganger (Arnadals eneste sådanne), og har holdt sammen i tykt og tynt siden Reinert begynte på fotball. Hvorfor de tre er så uadskillelige, kan være vanskelig å bestemme, men det faktum at de bor bare 50 meter fra hverandre og 100 meter fra banen kan ha spilt inn. I senere tid har styrken i musketér-båndet virkelig blitt satt på en prøve da Reinert har flyttet ut fra det berømte Skåum-feltet og ned til det illeluktende bondelandet på Stokke. Til nå ser det dog ut som om forflytningen ikke har særlig innvirkning på trioen, da Reinert gjerne sykler nordover i 15 kuldegrader for å treffe sine gode venner.

Stokke

Grønt lag i samme kommune som Arnadal, som av en eller annen grunn er langt høyere opp i divisjonene enn oss. Stokke kan være et fint lag noen ganger, da de har en tendens til å ansette så ubrukelige trenere at spillerne deres kommer flyktene opp til oss. Men for det meste opplever vi Stokke som den slemme storebroren. De er stadig på jakt etter Arnadal-talenter, og variere med å sende brev til oss, ringe til spillerne privat eller inngå møter med dem hvor Arnadal-spillere blir tilbudt Donald-blader osv. for å spille for dem.

Tap (også tape, nederlag)

Tradisjonelt sett ett svært vanlig utfall av Arnadal-kamper som oppnås ved at vi scorer færre mål en motstanderen. Enkelte årganger er bedre enn andre på dette, og særlig A-laget har lange meritter å vise til. Andre beslektede ord er braknederlag, stortap og overkjøring.

Thomas Tuft (aka Thomas, Tøffe Tuft)

Arnadal-prodigien nummer 1. Thomas har gjort omtrent alt en mann kan gjøre for en fotballklubb, og han er fortsatt bare 24 år. Få spillere under 20 år i Arnadal har unngått å ha blitt trenet av ham, og få innbyggere i bygda har unngått å bli oppringt av ham og spurt om de kan være med på kamp. Videre er Thomas på fornavn med alle som jobber i kretsen (les: Vestfold Fotballkrets), og han har daglig kontakt med trenere fra tilsynelatende hele landet. At Thomas er en travel mann kan bevises med at han har tre telefonnummer (33449593(j), 33339147(p), 92884817(m)), og to E-mail adresser (ttuft@online.no & thomas.tuft@smg.net).

To-minutters-hattrick

Espen Aamodt-varemerke, som også fra tid til annen er i bruk av andre gode spillere som f. eks Bjørn Erik Skjelbred. Uttrykket ble skapt i 1993-94, da Espen hadde for vane å score tre mål på to minutter, gjerne to mål i samme minutt. Den beste versjonen kom mot Førland i skjærgårdscup i Grimstad i 1995: Drible to mann - scoring. Avspark Førland, Espen tar ballen, drible fire mann - scoring.

Tverrliggerskyting

En av mange merkelige Arnadal-øvelser, oppfunnet (eller rekonstruert) av Thomas Tuft. Denne øvelsen er vanlig å ha helt på slutten av treningen, da alle skal ta seg en ball, legge den utenfor 16-meteren og skyte den i tverrliggeren. De som treffer kan gå hjem, og de som bommer må prøve igjen. Ingen vet hva man egentlig trener opp ved denne øvelsen, men utfallet er relativt kjent: Noen spillere drar hjem til rett tid, mens de mest uheldige blir stående å skyte mot tverrliggeren til sent på kvelden (i denne gruppen bruker Thomas selv å være). Rekorden har Hallgeir Hansen som holdt på i en god halvtime før han ga opp.

Øivinds verden

En sinnstilstand som kan ligne en slags yoga eller tilstedeværelse i en annen dimensjon. Av alle Arnadal-spillere, er det Øivind Stavik som er mest kjent for dette (og derfor er også tilstanden oppkalt etter ham), men også Robert Bogstad kan befinne seg i denne tilstanden til tider. Symptomene på tilstedeværelse i Øivinds verden er at man fjerner seg mentalt fra omverdenen og det eneste som er igjen er kroppen som virrer rundt omkring. Når en person er i Øivinds verden skal han helst ikke snakkes til og helst ikke gjøres noe med. Personen vil for det meste løpe rundt og mumle.