Volcano (1997)

" (...) fra Hollywoods søppelkasse."

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Mike Roark	Tommy Lee Jones
Dr. Amy Barnes	Anne Heche	½
Kelly Roark	Gaby Hoffmann
Emmit Reese	Don Cheadle	½
Dr. Jaye Calder	Jacqui Kim	½
Lt. Ed Fox	Keith David	½
Norman Calder	John Corbett	½
Gator Harris	Norman Calder	½

Handling/Kritikk

Et eksempel på hvor dårlig amerikanske, påkostede, kiosk-litteratur-filmer kan være kommer i 1997 fra Mick Jackson (The Bodyguard). Volcano, som filmen så oppfinnsomt er blitt kalt, kommer i tråd med nyoppblomstringen av katastrofe-filmer som har emersjonert de siste par årene. På samme måte som flaue filmer som Meteor (1979) og When Time Ran Out (1980) tok livet av den forrige store "katastrofe"-bølgen på 70-tallet, vil utvilsomt flere filmer av Volcano-klassen drepe den nåværende.

Tommy Lee Jones har hovedrollen, og markerer dermed den sjeldenhet å bidra til både en av årets dårligste, såvel som en av årets beste filmer (Men in Black) i 1997. I Volcano er Jones så snill og god, og redder så utrolige mange mennesker, at man skulle tro han spiller Mike Roark for å gjøre opp for alle ugjerningene hans tidligere 'bad guys' har vært ansvarlig for. Ved sin side har han Anne Heche som vitenskapskvinnen som oppdager den snart-erupte vulkanen under Los Angeles by. Så langt helt greit, men herfra lager Jackson og hans menn sine egne fysiske lover, og ikke minst egne mennesketrekk, så uegoistiske og gjennomgående sympatiske, at man vil anta at kommunismen i Jacksons verden, er en blå politisk retning plassert langt til høyre på skalaen.

Volcano er en film med en så til de grader 'happy ending' at man trygt kan si denne begynner allerede etter 25 minutter. Den neste timen blir en ren parademars mot trygghet fra vulkanen - som dermed ikke virker det minste farlig. Det eneste den ser ut til å gjøre med folk er å gi dem en slik indre vilje at en mann med bena godt plantet i lava, er i stand til å kaste mannen han bærer i sine armer flere meter - inn på sikker grunn. En slik handling tyder på intet annet enn at den tilstanden mannen i lava er i ferd med å oppnå er mer i retning av buddhistisk nirvana, enn den humanistiske død vi kjenner til. Forøvrig et interessant implisitt budskap, dersom det hadde vært intensjonert fra filmskapernes side.

Den videre beholdningen blir en redningsaksjon så til de grader vellykket, at vi blir opplyst på slutten av filmen at kun 100 mennesker mistet livet da tidenes største vulkan dundret opp midt i Los Angeles, og puffet lava igjennom hele byen. Så kommer helten vår opp med en idé (så utrolig at man skulle tro den bare kunne gjennomføres på film), som 'avskjærer' vulkanen - og dermed redder resten av befolkningen - som allikevel neppe hadde blitt tatt av den 'snille' vulkanen.

En diger dose selvironi og satirisk vinkling kunne muligens ha rettet opp deler av inntrykket. Men den gang ei fra Hollywoods søppelkasse. Liker du den type historier jeg beskrev i forrige avsnitt, kan du entet dra å se Volcano, eller du kan besøke nærmeste barnehage og høre hvilke lignende historier fantasien til barna der kan komme opp med.