|
|
Village of the Damned
(1995)
Den lille landsbyen Midwich med 2000 innbyggere opplever en merkelig blackout, da alle innbyggerne etter en uforklarlig påvirkning er bevisstløse i noen timer. Da de våkner til live igjen ser alt ut til å ha vært et uoppklart uhell, men snart blir det klart at mange unge kvinner er gravide, og befruktningen daterer seg tilbake til dagen med blackouten. Midwich blir nå et interessant mål for vitenskapsfolk i ledelse av dr. Verner - og disse tilbyr kvinnene en god sum penger dersom de velger å føde barna. En av kvinnene er den lokale legen Alan Chaffees kone. Som de andre i landsbyen oppdager Chaffee at barna ikke er som andre barn verken utvendig eller innvendig, og når han tar på seg oppgaven med å lære dem opp, avdekkes for ham mye av deres natur eller mangel på sådan...
Effektfull og rå - Village of the Damned gir deg sannelig skikkelig grøss, men filmens metoder kan utvilsomt virke støtende på mange. Village of the Damned forteller en god grøsser-historie. Som science-fiction er manuset prikkfritt - basert på boken til John Wyndham, samt et eldre ubrukt manus. Village of the Damned er en film som ikke roter seg bort slik som mange grøssere av denne typen gjør. John Carpenter er presis, kortfattet og korrekt. Og han har gjort et meget vellykket valg for hovedrollen. Lenge undervurderte Christopher Reeve (Superman) er med på å gjøre filmen bedre. Reeves rolle som legen Alan Cheffee er både imponerende spilt, og meget godt ko-ordinert i filmen. Problemet med Village of the Damned er at de små uskyldig barna har alt for stor vekt av historien på sine skuldre. En ting er at barneskuespillerne har en horribel oppgave. En annen ting er at filmen aldri gir oss et svar på hvorfor, og dermed blir barna stående som herre over seg selv. Man får ikke inntrykk av at det er en utenomjordisk kraft som ligger bak barnas ondskapsfulle oppførsel slik som det var ment - eller slik det burde vært. Village of the Damned
er en solid filmjobb. Den er stemningsriktig og svært presis. Carpenter
er utropt som en av grøssermesterne, men hans tidligere filmer har vært
svært ujevne. Med Village of the Damned nærmer han seg sitt
potensiale. Filmen er støtende i sin form, men så kan man leke litt
med idéen om at det er nettopp det som gjør den såpass god.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||