|
|
|
The Talented Mr. Ripley
(1999)
Anthony Minghellas tolkning av Patricia Highsmiths eiendommelige karakter, Tom Ripley, har ført til denne estetiske, veldreide og nærmest hitchcocksk arrangerte thrilleren. I sentrum møter vi Matt Damons ålende gåte av en tittelkarakter som viser seg å være et høyinteressant psykologisk studium, men også et skråblikk på sosiale og kulturelle konvensjoner og posisjoner i "The Great Gatsby"-kontur. The Talented Mr. Ripley er på sitt beste i dens første halvdel gjennom sitt vakre og kløktige portrett av et mannlig vennskaps utvikling via homoerotiske undertoner til tragiske konklusjoner. Jude Laws eksepsjonelt karismatiske ??? er vel så mye en magnet for tilskuerens øye som for Ripleys, og filmen sjonglerer således i denne perioden lekende med vår empati. Skuespillet og karakterutviklingene er mesterlige, og ved siden av Damons glimrende Mr. Ripley finner vi en engasjert Gwyneth Paltrow og en fantastisk Philip Seymour Hoffman (som enkelt stjeler oppmerksomheten i hver eneste scene han tar del i). I dens andre halvdel utvikles filmen fra et sjarmerende miljøportrett til et umåtelig spill om identitet, tillit og karakterrelasjoner som, til tross for utvilsom tematisk styrke og Minghellas snedige håndverk, blir en smule absurd. Regissøren har visse problemer med å fremmane en slående avslutning, men på veien dit kommer han likefullt opp med en rekke suspensefulle sekvenser som underbygger dette komplekse og bemerkelsesverdige karakterdramaet. Problemet er bare at Ripley-karakteren virker ufokusert og umotivert. Hans narsistiske og sosiopatiske trekk blir ikke gransket på samme måte som i originalmediet, og vi sitter igjen med følelsen av at Ripleys jeg er noe i nærheten av tilfeldig.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||