The Sweet Hereafter (1997)

	Regi: Atom Egoyan	PRODUKSJONSLAND Canada GENRE Drama NORSK TITTEL Den søte ettertid SPILLETID 110 minutter
	Produksjon: Atom Egoyan Camelia Frieberg
	Manus: Atom Egoyan
	Basert på en roman av: Russell Banks

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Mitchell Stevens	Ian Holm	½
Wendell Walker	Maury Chaykin	½
Dolores Driscoll	Gabrielle Rose	½
Schwartz	Peter Donaldson	½
Billy Ansel	Bruce Greenwood
Abbott Driscoll	David Hemblen	½
Mary Burnell	Brooke Johnson	½
Wanda Otto	Arsinée Khanjian	½
Sam Burnell	Tom McCamus	½
Hartley Otto	Earl Pastko	½
Nicole Burnell	Sarah Polley
Risa Walker	Alberta Walker	½

Handling/Kritikk

Det gode med Atom Egoyans pågående realistiske film, The Sweet Hereafter, er hvordan den makter å finne nyanser i sine karakterer. Karakterer som alle har blitt utsatt for den uutholdelige tragedien å miste sitt barn. Filmen reiser sobre spørsmål rundt det moderne menneskets manglende evne til å takle sorg, og den setter kritiske søkelys på den kyniske og egoistiske tendensen vårt samfunn har til å for en hver pris finne syndebukker. Således gjør også Egoyan en aldri så liten karakterologisk genistrek ettersom filmens tilsynelatende moralske helt, hovedpersonen i Ian Holms skikkelse, viser seg å være den kanskje svakeste personen. Han opptrer i god tro, med sikkerhet om at han hjelper ofrene, og han er ei heller noen kynisk businessmann. Han er simpelthen bare et produkt av samfunnets misforståtte mennesklighet. Og det er denne misforståelsen Egoyan endelig ønsker å poengtere.

Og regissørens punchline er velpoengtert og treffende. Godt hjulpet av at han makter å gjøre den implisitt nok til at vi ikke blir tvangsforet med den. Egoyan har dybde, forståelse og en mengde gripende sannheter å komme med. Filmen hans er i sannhetens navn til uvanlig ettertanke, og den gir ikke slipp på deg før du gir slipp på den. Den handler om vanlige mennesker på et jordnært og vanlig sted som meget vel kan minne om den norske landsbygda. Allikevel er ikke historien fullt så engasjerende og gripende som vi skulle ønske. Og grunnen er den tilsynelatende uhelbredelige mangel på tiltro filmen har til individets styrke. Egoyan maler så voldsomt dystre bilder at tilskueren ikke lenger kan identifisere seg med dem. Vi mennesker har en merkelig evne til å se det positive i en hver situasjon - å komme oss videre simpelthen. I Egoyans film mangler tilsynelatende samtlige (kanskje med unntak av én) av karakterene denne evnen. Som om de er blottet for positiv tenkning og for evnen til å tilgi fordi de er ment å fungere som projektører for Egoyans sterke fokus på budskap.

The Sweet Hereafter er en mindre profilert film med skuespillere som er relativt billige i drift. Den britiske karakterskuespilleren Ian Holm i hovedrollen spiller med teatralsk realisme, og har utvilsom emosjonell dybde. Holm-karakteren er da også den mest interessante, til tross for at den blir stående på utsiden av tragedien filmen presenterer. Ærligheten, den manglende livsgnisten, og den nærmest patetiske misforståtte moral Holm-karakteren er i besittelse av, fargelegger en usedvanlig interessant rollefigur. Men Egoyan er ikke riktig i stand til å synliggjøre de mest slående aspektene i ham, nemlig at hans person og gjøremål er mer tragisk enn tragedien selv.

Copyright © 30.5.2000 Fredrik Gunerius Fevang