|
|
|
|
 |
Strangers on a Train
(1951) "Simpelthen film på det mest fortrufne og smakfulle"
Alfred Hitchcock er på toppen av sin lange karriere når han slipper løs denne svart/hvite thrilleren - en av de mest typiske hitchcockske av hans filmer. Strangers on a Train er usedvanlig filmatisk kvalitet i perioden, kombinert med en sådann finslepen og suffisant regi at det hele simpelthen er film på det mest fortrufne og smakfulle. Fortellingen, fra Patricia Highsmiths roman, dreies rundt et par høflige herrer rundt de tretti som tilfeldig møtes på en togreise fra New York. Den ene er den lovende tennisspilleren Guy Haines - vellykket, dannet, intelligent og forelsket i en annen enn sin kone. Den andre er den spolerte rikmannssønnen, Bruno Antony, som finner det vanskelig å gjøre noe familiens rykte skulle tilsi var hensiktsmessig. Den dannede og korrekte Guy innlemmes i samtalen med den utadvente Bruno, men kan ikke helt komme fra sistnevntes besynderlige oppførsel. Allikevel leder Bruno den andre ut i åpne samtaler om sitt forhold til kona som han ikke lenger vil ha, og elskerinnen som venter på ham. Bruno - lei av sin fars misnøye med ham - forslår så at de to "bytter mord" for hverandre på de to uønskede slektninger. Guy forsøker febrilsk å komme seg unna idéen, mens Bruno anser den som avtalt traktat. Det er ikke bare den lysende visualiseringen av den åpenbare ambivalens i tematikken - hvor Hitchcock er så enormt dyktig til å gi enhver utvikling i plottet grunn, og til å slite tilskueren mellom sin sympati til Guy og sin forståelse for Bruno. Men også den stillferdige og luskende måten han slynger historien mot oss som er Hitchcocks genistrek. I motsetning til hans mest kjente mesterverker som Psycho og Vertigo - hvor 'the Master of Suspense' pulsere oss med spekulative virkemidler og langt bredere bruk av mystikk, er Strangers on a Train filmen hvor han aller best får bevist hvor ganske overlegen han er i ærend av å bygge suspens, gjøre det enkle engasjerende og skape stemninger i enkeltscener. Hitchcock behøver ingen snarveier og ingen fiksfakserier. Han simpelthen plasserer oss i en setting og slår på lyset, og så vet han så inderlig godt hva han skal vise frem, og hva han ønsker å skjule. I Strangers on a Train toppes det hele av en usedvanlig mesterlig forestilling av Robert Walker i rollen som Bruno Antony. I de tidlige øyeblikk gripes vi simpelthen av Walkers fantastiske utstråling. Senere bygger han opp en kompleksitet og en psykologi i Antony-karakteren som gjør ham til en av de mest interessante i Hitchcocks filmer. Walkers karriere fikk et voldsomt løft med denne filmen, men dessverre fikk han aldri muligheten til å høste fruktene av arbeidet i Strangers on a Train, da han døde kort tid etter utgivelsen - bare 32 år gammel. Copyright © 22.2.1998 F G Fevang |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
