|
|
Sebastian (1995)
Denne ungdomsrettede filmen, om en homofil gutt som finner seg selv, er et tematisk interessant, dog meget forutsigbart Svend Wam-verk. Sebastian er snart 17 år, og har en fin gjeng med kamerater som han henger rundt med. Han har et par foreldre som ønsker å forstå ham, men som ikke gjør det. Og Sebastian er en tanketung gutt som for det meste sitter på rommet sitt og tenker på livet. Da han tar med seg kameraten Ulf hjem, merker han hvordan han tiltrekkes av ham, og da Ulf skal gå må han tåle et kyss av Sebastian. Sammensetningen av svensk og norsk blir
kunstig, og store deler av dialogen er kunstig fremført og svært dårlig
skrevet. Det sistnevnte er hva filmen lider mest under, for manuset er
overraskende svakt krydret. Det eneste som gjør historien interessant
er temaet den tar opp. Plotet er ikke i stand til å tilføre hverken
spiss eller dimensjon til den. Helge Jordal (som Sebastians far) blir sørgelig
patetisk med sin svensk/norske aksent, mens de øvrige
skuespillerprestasjonene er svært variable. Hampus Björk er relativt
bra som Sebastian, mens Nicolas Cleve Broch som Ulf er under pari. Et
ekstra pluss skal gis for tidvis strålende musikk-arrangement, og fin
fotografering. Scenene i badekaret, ballspill på stranden, samt når
Sebastian forteller eventyr til søstrene til Ulf står frem.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||