film

reviews










 

 

Ransom (1996)

Regi:
Ron Howard
Produksjonsland
USA
Genre
Thriller
Norsk tittel
Ransom
Spilletid
116 minutter
Produksjon:
Scott Rudin
Brian Grazier
B. Kipling Hagopian
Manus:
Richard Price
Alexander Ignon
Basert på en historie av:
Cyril Hume
Richard Maibaum


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Tom Mullen Mel Gibson ½
Kate Mullen Rene Russo ½
Jimmy Shaker Gary Sinise ½
Agent Lonnie Hawkins Delroy Lindo ½
Maris Conner Lili Taylor ½
Sean Mullen Brawley Nolte ½
Jackie Brown Dan Hedaya ½

 

Handling

Flyselskapeieren Tom Mullen er en velstående og respektert mann. Sammen med sin kone Kate og sin sønn Sean lever han et godt liv. Men helt ren samvittighet har han ikke, for i all hemmelighet har han betalt seg ut av en knipe - hvilket har ført Jackie Brown i fengsel. Så en dag blir sønnen kidnappet, og gjerningsmennene sender Tom et bilde av sønnen sammen med et krav på $2 mill i løsepenger. Tom er en rik mann, og har egentlig ingen problemer med å betale ut pengene. Han tror Jackie Brown står bak, men når dette ryktet avkreftes mister han snart troen på å få se sønnen i live igjen…

 

Kritikk

Ron Howards Ransom ser Mel Gibson riste av seg sine skotske aner, og returnere til det amerikanske kontinentet for denne smarte thrilleren. Ja, for Ransoms sterkeste side er at den er langt smartere og mer velskreven enn de fleste andre filmer av denne typen. Skurken er ikke fullt så en-dimensjonal og umotivert som tilfellet dessverre ofte er med denne typen film, og helten er ikke fullt så "one-man-show" som man kunne frykte.

Allikevel blir ikke dette riktig storartet. Ron Howard, som regisserte den lite slagkraftige Apollo 13 i 1995, går delvis i samme fella her. Som forrige gang, bygger han opp filmen som en thriller, uten virkelig å oppfylle genrens krav. Ei heller denne gang greier han å gi tilskueren den thriller-effekten som bygges opp av suspense-skapende filmatiske virkemidler. En type sådann er å skjule deler av informasjonen for tilskueren, for eksempel "den slemmes" motiv, identitet og psykologi. Gary Sinise er velplassert i skurke-rollen, men filmen kler av ham alle klærne litt for tidlig i filmen. Et effektfullt virkemiddel ville vært å benyttet Sinise-karakteren som etterforsker i saken, for deretter å avsløre hvordan han sto bak det hele. Dette ville også skapt en surprise-effekt som kjennetegner en virkelig god thriller.

I stedet faller Ransom ned på et mer dramatisk nivå, hvilket den - pakket inn i deler av action/thrillerens genre-konvensjoner - virkelig ikke har grunnlag for å lykkes med. Ransom bruker opp alle kortene sine tidlig i filmen, og flyter resten av tiden på sin intelligente historie, uten at det blir særlig spennende og uten at intensiveringen, som man forsøker å skape da Gibson-karakteren begynner å bli kreativ, fungerer.

Skuespillet er godt, men ikke særlig mer. Rene Russo stadfester igjen at hun er en habil skuespiller, mens Delroy Lindo er gledelig i sin supporting rolle. Mel Gibson i hovedrollen ligger milevis bak sin forestilling i Braveheart, men mottok allikevel sin første Golden Globe-nominasjon for sin rolle. Snakk om å kompensere for tidligere feil.

Copyright © 11.11.1997 Fredrik Gunerius Fevang