|
|
One True Thing (1998)
For så snart Franklin lager mysteriefilm i Reversal of Fortune-ånd, så er One True Thing alvorlig ute å kjøre. Vinklingen er fullstendig feil, og en rekke eksempler på dårlig klipping forsømmer narrasjonen. Til sådann grad gjøres dette, at ikke engang Meryl Streeps karakter fremstår naturlig utviklet i løpet av de knappe to timene. Streep er energisk som alltid, og har sine få enestående scener, men hun får sjelden hjelp fra materialet. William Hurts karakter forblir like uutforsket, og filmen antyder til stadighet problemstillinger som den aldri følger opp. Den går aldri dypt om forholdet mellom ekteparet, aldri virkelig inn på Streep-karakterens sykdom, og interesserer seg aldri for brorens posisjon. Det sentrale forblir hvorledes Zellweger-karakteren forandrer seg fra pappa-jente til mamma-dalt, og at vi til slutt får vite at hun er glad i dem begge. Dog tidvis rørende, blir vi aldri presentert noe vi ikke visste fra før. Mest irriterende er dog innfallsvinkelen. Først og fremst gjennom det meningsløse fokuset på mysteriet omkring Streep-karakterens dødsfall. Men også gjennom fortellervinklen som varierer oftere enn vind og vær. One True Thing blir således stående som en historie fortalt til oss av fem ulike deltakere - alle med hvert sitt syn og hver sin mening, men ingen med særlig ønske om å dele det med deg. Copyright © 1.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang |
|||||||||||||||||||||||||||||||||