film












Om filmen
produksjonsfakta
handling
kritikk

sitater

lenker

 


 

 

Nosferatu - Phantom der Nacht (1979)

Regi:
Werner Herzog
PRODUKSJONSLAND
Vest-Tyskland
GENRE
Grøsser
NORSK TITTEL
Nosferatu - nattens vampyr
SPILLETID
96 minutter
Produksjon:
Werner Herzog
Manus:
Werner Herzog


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Grev Dracula Klaus Kinski ½
Lucy Harker Isabelle Adjani
Jonathan Harker Bruno Ganz

 

Handling

Jonathan Harker sendes til Transylvania av sin arbeidsgiver Renfield i oppdrag om å selge en eiendom i hjembyen til grev Dracula. I slottet til greven lærer Harker Dracula å kjenne, og da greven reiser er Jonathan klar over at han er på vei for å oppsøke Lucy - Jonathans kone. Jonathan forsøker å komme ham i forkjøpet, men innen han rekker frem mister han mye av sitt sunne vett. I mens herjer Dracula sivilisasjonen...

Kritikk

Werner Herzogs Nosferatu - Phantom der Nacht er en film ganske langt fra den vampyr-filmen som har florert amerikansk grøsser-genre i de siste tiår. Dette er ingen Christopher Lee-Dracula, og det finnes ingen blodflyt eller vold. I stedet lager Herzog en sentgående film som forfører deg med vakre tagninger og gripende skuespill, men som allikevel ikke blir den engasjerende voyeurisme som det kunne ha blitt.

Historien er basert på F. W. Murnaus Nosferatu (1922), og spiller sterkt på fakta som vampyrens frykt for sollys og hans forvandlingsevne. Klaus Kinski er den farlige greven, og Kinski er sammen med fotografiet, filmens sterkeste side. Det er en nytelse å se den 53 år gamle Kinski bruke sine fysiske egenskaper til det ytterste i det han tidvis lager full sirkel til Max Schreck. Kinskis Dracula er dog av en litt annen personlighet enn de tradisjonelle amerikanske. I Nosferatu - Phantom der Nacht foreslås det at Dracula ikke er fornøyd med sin tilværelse, og han fremstilles som et stakkarslig vesen. Han gjør det han gjør fordi han må - ikke fordi han finner glede i det. Som hans motstykke finner vi Isabelle Adjani, hvis smellvakre utseende blir benyttet til det ytterste. I avslutningsscenen sammen med Kinski er hun glimrende.

Herzogs film er kunstnerisk sterk, men river ikke tilskueren helt med. Noe av grunnen er tidvis svak klipping, og tidvis en lite passende vektlegging av situasjoner i manuset. Det vi til gjengjeld får er en del strålende bildekomposisjoner som understreker Herzogs sans for det storslåtte.

Copyright © 31.7.1997 Fredrik Gunerius Fevang [SI DIN MENING]