|
|
 |
Nosferatu (1922)
 
|
Regi:
F. W.
Murnau |
Produksjonsland
Tyskland |
Genre
Grøsser |
Norsk
tittel
Nosferatu |
Spilletid
58
minutter |
EBERT
MENER
  |
|
Manus:
Henrik Galeen |
Basert
på romanen av:
Bram Stoker |
Handling
Eiendomsmegleren Hutter fra Bremen blir
sendt av sin overordnede Knock til et fjern land - kjent som
‘land of the phantoms’. Her finner han til slutt frem
til slottet til greven Graf Orlok. Dennes utseende skremmer
Hutter, som selger et landområde i Bremen til ham. Mens Hutter
fortsatt er i Orloks slott, drar greven avsted for å innta sin
nye bolig. Han tar livet av hele besetningen på skipet
‘Demeter’ som han reiser med. Hans neste mål er
Hutters kone, Ellen...
Kritikk
Denne første filmatiske tolkningen av Bram
Stokers roman om greven Dracula, er et solid filmatisk
håndarbeid med sminke, spesial effekter og klipping som gjør
den langt mer ‘up to date’ enn man skulle tro.
Karakternavnene fra Stokers roman er forandret for å unngå
problemer med rettighetene. I stedet for Dracula, finner vi Graf
Orlok i den 43 år gamle Max Schrecks skikkelse. Schreck er langt
på vei den styggeste Dracula på film gjennom tidene. Men han er
også i stand til å portrettere en bakenforliggende sårbarhet.
Hans prestasjon er, i likhet med sminken, meget imponerende.
Fotografen er Fritz Arno Wagner (en senere trofast følgesvenn av
Fritz Lang), og hans varierte bruk av kameravinkler er særdeles
effektive. Murnau regisserer med blendene selvtillit, men noen av
karakterene vi presenteres for, blir uforholdsmessig lite
inkludert i historien. Professor Bulwer (alias Van Helsing i
orginalversjonen) har ingen klar funksjon i narrasjonen, og blir
dermed stående som påtvunget del av plotet.
Nosferatu sin avslutning, der
sollyset tar knekken på Orlok, er av filmskapernes egen
kreativitet, og er ikke hentet fra Stokers bok.
|
|
