|
|
My Girl (1991)
Vada er en 11 år gammel jente som føler hverdagen tøft innpå seg. Hun blir oversett av sin far, Harry, hennes mor døde som konsekvens av fødselsproblemer, og hennes bestemor som har oppdratt henne, har fått alzheimer-sykdom. Hennes far driver et begravelsesbyrå, og i tillegg til å ha døden som en del av hverdagen, blir hun holdt utenfor av de andre jentene i strøket. Men hun har én god venn, den sjenerte nabogutten Thomas J. Sammen med ham kan hun dele alle sine følelser og tanker. Thomas J. blir Vadas beste venn, selv om hun aldri innrømmer dette for noen. Hverdagen blir ytterligere vanskelig for Vada når faren forteller henne at han skal gifte seg med den nyansatte assistenten Shelly. Vada får flere ting å tenke på, og hun opplever at når hun mister noe, får hun noe annet tilbake...
To av de største barnestjernene i Hollywood, Macaulay Culkin og Elijah Wood var i året 1991 begge aktive i følsomme, sjelegranskende familiefilmer. Wood i Paradise, Culkin i My Girl. Det er store likheter mellom disse filmene. De tar begge opp følsomme emner som død, vennskap, vanskelig kjærlighet og barns forhold til voksne. Begge filmene omkranses av glimrende skuespill av to unge "kvinnelige" nykommere, i Paradise lille Thora Birch, i My Girl den blendende Anna Chlumsky. Handlingen er ikke helt lik i de to filmene. Dessuten er Macaulay kun en støttespiller i My Girl, mens Elijah har hovedrollen i Paradise. Men begge filmene er vakre og har en sjeldent god innsikt i hvordan barn tenker og føler - det er to vakre filmer. My Girl har i tillegg noen flotte humoristiske poenger, og inneholder den håpløse situasjonen å være forelska i læreren. Det er Anna Chlumsky som overskygger alt annet i denne filmen. Hun er selvsikker og karismatisk og fremstiller hovedpersonen Vada så sterkt at hun gjør jobben enklere for alle andre. La oss håpe Chlumsky får flere utfordrende roller i tiden fremover. Det er ingen klare svakheter i My
Girl men den klarer ikke helt å rive oss ut av virkeligheten til
tross for alt den har å tilby. Slutten av filmen er opprørende og
burde kanskje vært omgjort litt med tanke på publikummet filmen ønsker
å underholde.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||