Marvin's Room (1996)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Lee	Meryl Streep	½
Hank	Leonardo DiCaprio
Bessie	Diane Keaton	½
Dr. Wally	Robert De Niro	½
Marvin	Hume Cronyn	½
Ruth	Gwen Verdon	½
Charlie	Hal Scardino	½
Bob	Dan Hedaya	½

Handling

Søstrene Lee og Bessie er ytterpunkter på hver sin side, og har ei heller gått særlig godt over ens siden de ble voksne. Lee valgte å leve sitt eget, uavhengige liv, og flyttet, mens Bessie ble hjemme og stelte for faren Marvin og tanten Ruth. Nå sliter Lee med problemer med sin sønn, Hank, og bryr seg mindre om familien enn noen gang da Bessie plutselig en dag ringer og trenger hjelp fra dem. Bessie har utviklet leukemi, og trenger en ryggmargsdonor til hennes hjelp. Lee kommer hjem for første gang på svært lenge, og gjenforeningen blir vanskelig…

Kritikk

Marvin's Room er en av disse små, moralsk riktige dramafilmene som ønsker så gjerne å være gjenstand for ettertanke uten å egentlig gjøre så mye av seg. Den er en av disse filmene som Hollywood i tid og annen kommer opp med, for å vise at man også her kan lage reflekterte og intelligente filmer som ikke er oppjaget av kassesuksessenes billige konvensjoner.

Så tar man et suksessfylt skuespill, og konverterer det til lerrettet. Entré et knippe av Hollywoods aller beste skuespillere, og du har et relativt interessant karakterdrama gående. Meryl Streep og Diane Keaton holder begge opp bevis på at deres talent ikke bare står skrevet i gamle filmkritikker, men faktisk blomstrer uhemmet av den ellers så stadige hollywoodske likegyldighet. Streep gjør seg selv mer sosialt uintelligent enn noen gang, og bringer lett sympati til hennes karakter, mens Keaton gir en tolkning så jordnær og til de grader fri for stjernenykker at man ikke overraskes et sekund da hun også kler av seg håret. Også med Robert De Niro i en liten fjerde-cast-rolle, og Leonardo DiCaprio i en rolle sterkt inspirert av hans arbeid i This Boys Life og The Basketball Diaries. Sistnevnte er solid på denne typen roller, men får aldri mulighet til å utdype denne særlig. Se dog etter Dan Hedaya i en kostelig liten rolle som De Niros kompanjong.

Etter mye omtale av skuespillet i Marvin's Room kan man enkelt konkludere med at man egentlig ikke har oversett noe, da det er nettopp skuespillet som er den største beholdningen. Filmens form gjør lite av seg, og det presenteres en kombinasjon av drama og komedie som man ikke rister på hodet av, men som man ei heller føler seg helt komfortabel med. Det kan virke som om filmen bygger opp til et klimaks og budskap som aldri kommer, simpelthen fordi dette er et drama om de helt vanlige menneskene, noe kamuflert i den narrative oppbygning av et "nå-skal-du-lære-noe-viktig-om-livet"-drama. Det skal dog poengteres til filmens fordel at den er et smått geni i å ta seg av "de små tingene". Og er man med på det, finner Marvin's Room sin lille, vellykkede nisje på dette nivå. Men at Scott McPherson vet mer om teaterets muligheter enn filmmediets, det er det knapt noen tvil om.