film

reviews










 

 

Lost Highway (1996)

Regi:
David Lynch
Produksjonsland
USA
Genre
Surrealisme
Norsk tittel
Lost Highway
Spilletid
135 minutter
Produksjon:
Nayar Deepak
Tom Sternberg
Mary Sweeney
Manus:
David Lynch
Barry Gifford


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Fred Madison Bill Pullman
Renee Madison/Alice Wakefield Patricia Arquette ½
Pete Dayton Balthazar Getty
Mystery Man Robert Blake
Arnie Richard Pryor ½
Bill Dayton Gary Busey ½
Mr. Eddy-Dick Laurent Robert Loggia ½

 

Handling

Fred og Renee Madison bor i en luksusleilighet. De har et relativt kaldt forhold, og deres konversasjon er ikke av den mest imponerende typen. En dag får de to en videokassett tilsendt. Der vises bilder av leiligheten deres - innenfra. Dagen etter kommer en ny tape - denne gangen ligger Fred og Renee i sengen, og den neste videokassetten viser Renee myrdet. Når Fred kommer hjem dagen derpå finner han kona drept i sengen. Fred fengsles for mordet. Men i fengselet - hvor han pines - blir han snart sluppet fri ved at kroppen hans plutselig forveksles med unge Pete Daytons - eller er det hans egen kropp som er blitt yngre?

 

Kritikk

David Lynch sin definitivt minst narrative film (sammen med Eraserhead), vil garantert skuffe alle fans av tradisjonell Hollywood-film. Om du synes Blue Velvet eller Wild at Heart manglet et troverdig manus, ville David Lynch denne gangen forsikre deg om at du iallefall ikke forstod noe som helst.

Denne Lynch-filmen kvalifiserer i aller høyeste grad til å bli kalt smal film. Filmatisk tar Lynch for seg elementer som lyssetting, kameraføring, og setting med den største omhyggelighet og stilfullhet, mens han lar "ubetydelige detaljer" som handling, tema og eksplisitte/implisitte meninger være åpen for fri tolkning. Den uhyggelige spenningen klarer han dog å skape - og dette bedre enn han tidligere har gjort. Filmens narrative høydepunkter (om vi kan kalle disse narrative) sniker seg på tilskueren med jevne mellomrom, hvorpå til og med de mest utålmodige i salen holder seg fastspent. Endel meget godt skuespill som passer godt inn i Lynch sin visuelle verden er heller ikke å forakte.

Åpningen av filmen inneholder pirrende suspens som til og med Alfred Hitchcock ville være stolt av. Filmen klargjør ikke for tilskueren hvilke tanker de to hovedpersonene sitter inne med. Vi blir stengt ute fra det psykologiske, og dermed virker det hele like ukontrollbart for oss som for karakterene.

Med Lost Highway beveger David Lynch seg nok et steg nærmere det ultimate uforståelige. Den vanlige mann vil neppe finne noen handling, men Lost Highway er ganske åpen for fritenkende (over)tolkninger.

Copyright © 25.3.1997 Fredrik Gunerius Fevang