|
|
Liar Liar (1997)
Jim Carrey fikk sitt gjennombrudd i 1994 med sin første hovedrolle i Tom Shadyacs Ace Ventura: Pet Detective. Kritikerne valgte å være avventende til Carreys talent og potensiale selv om de verdsatte hans febrilske utskeielser. Carrey fulgte opp med kassesuksessene The Mask og Dumb & Dumber og ble raskt Hollywoods nye publikumsfavoritt. Når så Tom Shadyac returnerer til regissørstolen, har han igjen med seg Jim Carrey i hovedrollen. En Jim Carrey som nå har fått braksuksessene litt på avstand, og som nå har kommet til et punkt i karrieren hvor hans rollevalg og utvikling vil vise hvorvidt han var et stort blaff eller om Carrey om 50 år vil bli husket på lik linje med Charlie Chaplin og Buster Keaton. Da jeg så The Cable Guy ble jeg svært skuffet, men allikevel ikke redd for at Carreys karriere skulle nå samme nivå som filmen. Carrey var dårlig, men dette fordi han gjorde et svakt rollevalg. Nå er han altså tilbake i Tom Shadyacs Liar Liar. En typisk amerikansk publikumskomedie i formen, men med utførelse av det sjeldne slaget når det gjelder regi, skuespill og ikke minst komisk timing. Det er lett å kritisere Carrey med påstander som "vi har sett alt før" og "Carrey klarer ikke å overraske noen lenger", og dette er ikke helt feil, men det betyr allikevel ikke at dette ikke fungerer. Det mest gledelige (og morsomme) er likevel å se at vi ikke har sett alt sammen før, for Jim Carrey har tydeligvis jobbet på å utvikle grimaser, gestikulasjoner, fakter, benbruk og ikke minst komiske rytme. For det er en mer voksen Jim Carrey vi ser i Liar Liar - riktignok med den samme barnslige sansen for humor, men med et litt mer avbalansert forhold til seg selv og med riktig porsjon selvtillit. I Liar Liar er Carrey mer aktiv enn i Ace Ventura (godt gjort), og nesten like kreativ. Carrey er dog ikke den eneste grunnen til Liar Liar sin suksess. For i regissørstolen sitter nemlig et av Hollywoods største talenter innen sjangeren. Tom Shadyac debuterte i Ace Ventura: Pet Detective, og fulgte opp med den tidvis svært imponerende, dog noe ujevne komedien The Nutty Professor. Rent kunstnerisk var Shadyac kanskje på sitt frieste i The Nutty Professor, men i Liar Liar er han jevnere og mer stødig enn tidligere. Mens Carrey-filmer som
Dumb
& Dumber og
Ace Ventura 2: When
Nature Calls har hatt svakhetstegn i manuset og stolt for mye
på stjernen, scorer Liar Liar høyt også på dette punktet.
Spesielt er dialogen overraskende god, noe som gjør at Carrey har flere
strenger å spille på, idet han nok en gang skaper tvil angående
betydningen av diagnosen hyperaktiv. Så er det bare å håpe at
Oscar-akademiet får øynene opp for verdiene ved en komisk
skuespillerprestasjon - Carrey har nå utvilsomt gjort seg fortjent til det.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||