Léon (1994)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Leon	Jean Reno	½
Stansfield	Gary Oldman
Mathilda	Natalie Portman
Tony	Danny Aiello	½

Handling

Leon er en profesjonell drapsmann. Han bor i et høyhus i en storby, og baserer sitt liv på vaner. Alle disse er sunne vaner - bortsett fra at han dreper for å leve. Naboene til Leon er en familie forsørget av en mann på kant med loven. En dag blir hele nabo-familien slaktet ned av en av farens misfornøyde forretningsforbindelser - den korrupte politimannen Norman Stansfield. Den eneste som overlever en den unge datteren Mathilda. Hun søker hjelp hos Leon som ikke er vant med nære forhold til andre mennesker...

Kritikk

Leon er Luc Bessons reproduksjon av hans fransk-språklige La Femme Nikita. Denne gang har han fått med seg amerikanske produsenter, en fransk 'cleaner' og en briljant britisk politimann.

Men den mest sentrale rollen i narrasjonen innehas av 12-årige Natalie Portman. I utgangspunktet ønsket man ikke Portman i rollen, fordi hun var for ung. Men Bessons valg med å satse på henne er en liten genistrek. Filmens mest sentrale narrative tema er forholdet mellom Mathilda og Leon. Førstnevnte mister hele familien sin i et blodbad, og er ute etter hevn. Mens Leon er en italiensk leiemorder (her: cleaner) som lever sitt enkle liv og ikke har begrep om hvor mye penger han egentlig tjener på jobbene sine. Han er, som Stellan Skarsgård var i 1981, den enfoldige morderen. Manuset, skrevet av Besson selv, er i utgangspunktet så konvensjonelt som mulig. Men det er først da Besson legger til sin stilfulle vitalitet at Leon begynner å høste frukter fra alle trær i sikte. Og derfra og ut er dette en film som stadig kaster seg over tilskuerens følelser og leker vilt med dem. Man kommer simpelthen ikke utenom å bli påvirket av Oldmans morbiditet, Renos sovende kjærlighet eller Portmans sensualitet.

Besson gir oss Leon - helt blottet for moral, men full av følelse og lidenskap. Han kombinerer blodbad med Beethoven, og myndigheter med korrupsjon. Allikevel er det sterkeste ved Leon, hvordan Besson delikat balanserer forholdet mellom Mathilda og Leon, hvordan han spiller på det erotiske i jenta og ambivalensen i den voksne mannen. Besson diskuterer en tematikk som har så mange dimensjoner at filmen, på samme måte som Citizen Kane, blir bedre og bedre for hver gang man ser den.