Om filmen
		produksjonsfakta
		handling
		kritikk
		sitater
		lenker

Das Kabinett des Dr. Caligari (1919)

Handling

To menn sitter å prater på en benk. Den ene, Francis, setter så igang med å fortelle sin fantastiske grøsser-historie: Dr. Caligari ankommer en by og setter opp en bod på den lokale messen. Der stiller han ut Cesare, en somnambulist, hvis evige søvn kun kan avbrytes av sin mester kommando. Snart forekommer et mord i byen, og oppmerksomheten trekkes mot Dr. Caligari og hans fenomen...

Kritikk

I grøsser-genrens historie, er denne tyske ekspresjonistiske filmen en milepæl på høyde med Hitchcocks Psycho. En genuint skremmende film, med et manus hvis kompleksitet og intelligens langt overgår andre samtidige filmer. Der Kabinett des Dr. Caligari er et tidlig filmatisk uttrykk for den tyske ekspresjonistiske perioden, og den er enestående i bruk av kulisser og bildekomposisjonelle metaforer i så måte. De førstnevnte er gjennomført stiliserte, med bygningsmessige vinkler og dimensjoner vi sjelden ser på film. Og et eksempel på fantastisk parallellisme finnes i en scene der somnambulisten jaktes gjennom en skog av nakne trær. Robert Wiene regisserte med en kjennskap til, og fremstilling av manus som fungerer skremmende og delikat på samme tid. Det ekspresjonistiske i filmen er smart flettet inn i narrasjonen, og skuespillet, om overdrevent teatralsk stilisert, er likefullt svært passende.