|
Jules et Jim (1961)
Jules og Jim er unge og ambisiøse forfattere som lever bohem-livet i Paris i starten av 1900-tallet. Jim har stadig nye kvinnebekjentskaper, og hjelper derfor den mer innesluttede Jules til å finne seg sådanne. En dag treffer de den frie Catherine og vennskapet deres forandres...
En tematisk og karaktermessig ganske enestående film - fortalt på en stilistisk selvsikker måte, med en langt klarere narrasjon enn flere andre "nye bølge"-filmer. Regissør Francois Truffaut skrev i sine dager som kritiker i "Cahiers du Cinema" at dersom han noen gang fikk muligheten til å lage film, ville han gjøre Henri-Pierre Roche sin kjærlighetsroman "Jules et Jim" til en. Etter suksessen i 1959 med Les Quatre cents coups og året etter med Tirez Sur le pianist, satte han så igang med det lenge planlagte prosjektet. I rollene finner vi Jeanne Moreau (som året før hadde en birolle i Godards Une Femme est une Femme), Henri Serre, og østerrikeren Oskar Werner. Dessverre døde Roche i 1959, og fikk dermed aldri sett filmen hvis handling er basert på Roche sitt eget liv i Paris fra 1907 til 1928. Karakterene er av filmens mange interessante observasjoner. Jules og Jim er begge forfattere som lever et driftende bohemliv i Paris. Deres vennskap er enkelt og nærgående - på en sjelden måte aksepterer de hverandre som de er. Jules er den sky og innesluttede østerrikeren, mens Jim er den utadvente franskmannen. Når de treffer Catherine forandrer mye seg. Hun er den uavhengige, intellektuelle og moderne kvinnen som vet å benytte sin egne følelser i hensikt av å oppnå hva hun ønsker. Hennes sjarme og utstråling sluker Jules og Jim. Catherine, strålende spilt av Moreau, er en av filmhistoriens mest nyanserte eksempler på en femme fatale. Hun er en karakterologisk åpenbaring - portrettert med tradisjonelle sympatiske egenskaper som uskyld, dyd og ikke minst sårbarhet - som sufflør til de mer dominerende femme fatale-egenskapene. Jules et Jim
er filmet med en stilistisk overlegenhet - enkelt og selvsikkert. Med
benyttelse av overlapping og kjappe klipp finner filmen en ganske
fortreffelig form understreket av Delerues gripende musikkarrangement.
|
|||||||||||||||||||||||||||||