|
|
Jerry Maguire (1996)
Jerry Maguire er en av landets beste sportsagenter. Hans klienter er de aller største stjernene og firmaet hans er det største i sin klasse. Men Jerry Maguire synes at yrket sitt beveger seg mot å være noe følelsesløst og lite humant mot klienten. Derfor skriver han en rapport på hvordan vi vil at arbeidet vårt skal være. Alle de andre agentene roser Jerry opp i skyene og sier "Dette er hva vi alle ville ha skrevet". Men Jerrys sjef er ikke like fornøyd. Rapporten indikerer en retning som ikke er særlig økonomisk; Jerry blir sparket. Den eneste han får med seg er Dorothy. Jerry blir uavhengig agent og ser frem til å skrive nye kontrakter med alle de gamle klientene. Men det viser seg at dette ikke blir lett - faktisk er den eneste klienten han står igjen med en arrogant, middelmådig fotballspiller...
Jerry Maguire er en film jeg likte godt. Men av en eller annen grunn sitter jeg igjen med følelsen at jeg skulle så gjerne ønske jeg likte den enda bedre. Når jeg funderer over dette kommer jeg hver gang til konklusjonen at feilen med Jerry Maguire er at den i litt for stor grad ønsker å bli likt. Den er på mange måter for søt. Jeg mener, bare tenk på Jonathan Lipnicki som spiller Dorothy’s sønn. Javisst er gutten en sjarmerende hjerteknuser, men på samme måte som han stadig vikler seg inn i forholdet mellom moren og Jerry Maguire, vikler en altfor søt og koselig stemning seg inn i Jerry Maguire. Jeg mener ikke at Jerry Maguire
skulle vært fremstilt som en mørk og dyster film, men jeg mener at den
ikke skulle benyttet seg av så mange billige løsninger. Med så mange
sterke kort som denne filmen har er det feil å dømme den nord og ned -
noe jeg heller ikke vil. Jerry Maguires lystige stil og
engasjerende skuespill er meget tilskuervennlig. Mens jeg sitter og
koser meg i kinosetet, er Jerry Maguire en strålende film. Men
med det samme jeg reiser meg opp, strømmer det en del tanker rundt den
som får totalinntrykket til å skurre. La meg gi deg en metaforisk
forklaring: Du sitter i godstolen og spiser opp fire bokser konfekt -
utsøkt ikke sant? Men med det samme du reiser deg opp, kniper det litt
i magen. Vel, Jerry Maguire er ytterst rørende og meget
underholdene - men strekker seg ikke særlig lenger.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||