|
|
Immortal Beloved (1994)
Da Ludwig Van Beethoven ble funnet død i Wien i 1827, sa det siste testamentet at hans arv skulle gå til den eneste gjenlevende broren, Nikolaus. Men Beethovens trofaste tjener Anton Schindler fant et nota som tilsa noe annet - nemlig at arven skulle gå til Ludwig sin immortal beloved. En kvinne uten videre identifikasjon. Schindler, i den følelse at medmenneskene ikke hadde gitt Beethoven den kredit han fortjente når han levde, er bestemt på å oppfylle hans siste ønske...
Det faktum at Immortal Beloved nesten ikke skiller seg fra Orson Welles' Citizen Kane i form og karakterpresentasjon fungerer faktisk verken spesielt for eller i mot filmens helhetsinntrykk. Allikevel er sammenligningen interessant. For eksempel hvordan filmenes etterforskere, henholdsvis Jerry Thompson i Kane, og Anton Schindler i Immortal Beloved benytter seg av samme besluttsomhet og glød i hensikt av å løse sine gåter. Mens Thompson oppsøker gamle flammer og venner av Charles Foster Kane, finnes det et lignende spekter av Beethovens bekjente på Schindlers liste (ikke misforstå den siste substantivfrasen). Videre finnes også likheten i mysteriene etterforskerne forsøker å finne - begge skjuler et ukjent kjærlighetsforhold som hovedpersonene har hatt i løpet av livet. De to hovedpersonene er heller ikke helt ulike - omringet av suksess, men ofte forlatt av lykken. Immortal Beloved er en biografisk beretning om Beethoven, en studie av hans person og problemer, hans miljø og musikk. Det sistnevnte kunne man kanskje ha ønsket mer av, men man må jo også naturligvis tenke på det amerikanske filmpublikummet. Gary Oldman er strålende plassert som Beethoven, men får tidvis for lite dramatisk materiale å jobbe med. Enkelte scener er dog hengivelig gripende, som da Beethoven finner seg selv lytte til vibrasjonene i flygelets lokk, da han blir avbrutt av herr og frøken Guicciardi. Eller som da Beethoven, i en monolog av medlidenhet, slår fast sin ensomhet etter at nevøen Karl har forlatt ham. Regissert av den talentfulle unge briten
Bernard Rose, er Immortal Beloved en gripende, og intelligent
fremstilt biografi. Men den er allikevel noe skuffende - først og
fremst på det planet at mysteriet som blir presentert i filmen ikke på
langt nær er så mystisk som verken hovedpersonen eller musikken hans.
En dypere og mindre romantisk-fokusert biografi hadde sannsynligvis
kommet enda bedre til sin rett. For oppbygningen til Immortal
Beloved sin "Rosebud" er så storartet, at avsløringen er
dømt til å bli skuffende.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||