film

reviews










 

 

I Love You, I Love You Not (1996)

Regi:
Billy Hopkins
Produksjonsland
USA
Genre
Romanse, drama
Norsk tittel
Elsker, elsker ikke
Spilletid
89 minutter
Produksjon:
Joe Caracciolo, Jr
John Fielder
Mark Tarlov
Manus:
Wendy Kesselman
Basert på skuespillet av:
Wende Kesselman


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Daisy Claire Danes
Nana Jeanne Moreau
Ethan Jude Law

 

Handling/Kritikk

Denne europeisk-produserte Billy Hopkins-filmen er av en produksjonsdesign og fortellerstil som minner mer om skandinavisk ungdomsfilm enn tradisjonell hollywoodsk. Den er gammeldags romantisk, og imøtekommende vakker, og blir en relativt smal film i egenskap av å mangle det 'hippe' utseende som har kjennetegnet ungdomsfilm på 90-tallet.

Men dette bryr ikke I Love You, I Love You Not seg videre om. Denne filmen ønsker å fungere på to plan. Det ene er det omtalte romantiske som inkluderer et fint skildret kjærlighetsforhold (mellom Danes og Law), såvel som den generelle stemningen man har klart å skape. Det andre planet er det moralske, hvor man bekymringsløst - og dessverre altfor umotivert - blander inn jødesituasjonen under den annen verdenskrig. Videre smakfullt blir det ikke, og ei heller særlig moraliserende er det at mangelen på stabilitet i Daisy-karakteren, føres tilbake til bestemorens situasjon under krigen. Forholdet mellom disse er forøvrig filmens sterkeste kort. Jeanne Moreau gir oss endeløst av sitt fantastiske karismatiske vesen, og sammen med Danes er hun i stand til å gi oss et gledelig bestemor/barnebarn-forhold mellom to ganske så ulike skuespiller-
generasjoner. Foruten gode Moreau og Danes, gjør også talentfulle Jude Law en solid opptreden, og bidrar til at nettopp skuespillet er det mest stabile i I Love You, I Love You Not.

For mens deler og enkeltscener er fantastisk stemningsfulle og herlig romantiske, leder Hopkins tidvis Kesselmans manus (fra hennes eget skuespill) inn i små utviklingslinjer og drømmescener som han ikke helt kan guide igjennom til tilskueren. Resultatet blir at denne ellers så stilfulle ungdomsfilmen pakkes litt for godt inn i et innpakningspapir som Danes, Law og tilskuerne på deres alder ikke helt kan identifisere seg med. Kanskje ønsker filmskaperne simpelthen å fortelle noe til dem, men han glemmer tidvis å ta hensyn til ungdommens referansepunkter. En feil som gjør filmen mer masende belærende, enn tematisk interessant.

Copyright © 27.12.1997 Fredrik Gunerius Fevang