|
|
Hercules in New York
(1970)
I gresk mytologi er Hercules halvt gud og halvt menneske. Og nå er han lei av å være på Olympus-fjellet. Hercules ønsker å dra ut og oppleve verden, men hans far, guden Zevs, liker ikke ideen. Da Hercules drar likevel, må man i Hellas tenke på hvordan man skal overtale ham til å komme tilbake...
Denne patetiske fantasy-filmen markerer Arnold Schwarzeneggers amerikanske filmdebut (under navnet Arnold Strong). Vår alles superhelt spiller guden Hercules, som kjeder seg i hjemlandet og skaper alle mulige problemer når han kommer til New York. Hvorenn tåpelig dette høres ut, er faktisk manuset noe av det bedre i filmen, mens klippingen, kameraføringen, lyssettingen og spesialeffektene er latterlig dårlige. Filmen blir dermed kun en kuriositet, og kun for spesielt interesserte. Arnold selv har faktisk lært mye om skuespill siden 1970, og han har antakelig også forbedret aksenten litt, siden skaperne av Hercules in New York ikke ønsket å bruke Arnolds stemme på lydsporet. En østerriksk aksent hadde dog vært like interessant som en dårlig dubbejobb, men 23-åringens muskelprakt har neppe vært bedre på film. En rytmisk brystmuskel-oppvisning av
Arnold er det eneste man kan glede seg over. Forøvrig; gratulerer til
den som ikke har det evinnelige musikkarrangementet opp i halsen etter
91 minutter.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||