|
|
|
Happiness (1998)
Todd Solondz lappeteppefilm, Happiness, handler om alt annet enn vanlige mennesker. De befinner seg i et område som strekker seg fra (i beste fall) smått sosialt utilpasse til (i verste fall) det mange vil kalle perverse. Felles for de fleste av filmens mange rollefigurer er deres mer eller mindre anstrengte forhold til sex og samliv. Solondz vever sin historie under samme prinsipp som hans kollega Paul Thomas Anderson (Magnolia) har fått for vane. En fremgangsmåte som kan føre til at man distanserer seg noe fra de ulike rollefigurene, men som tillater en filmskaper å granske svært mange ulike aspekter ved mer eller mindre samme tema(er). Det beste ved Happiness er hvordan Solondz gjennom sitt portrett av ytterpunkter fanger inn en god samling følelser/tilstander de fleste av oss har hatt et snev av og situasjoner vi har funnet oss selv i. Identifikasjonsfaktoren er høy, og Solondz inkluderer i tillegg et behagelig snev av svart humor - best illustrert gjennom Philip Seymour Hoffmans fantastiske rolletolkning. En rolle som skulle vise seg å bli springbrettet for Hoffmans modning til en av vår tids mest spennende karakterskuespillere.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||