|
Halloween (1978)
Michael rømmer fra en anstalt der han har blitt holdt i femten år etter å ha drept sin søster som 6-åring. Dr. Loomis er pågående med å få den lokale sherrifen oppmerksom på den rømte morderen når denne returnerer til hjembyen. Her oppsøker Michael unge jenter, og farligst er han på Halloween-kvelden...
I denne bare tidvis virkningsfulle filmen gjør John Carpenter en god jobb som regissør, men manuset er heller svakt. Hvorfor opptrer Michael som han gjør? Hva tenker og føler han? Carpenter er muligens av den mening at han gir filmen mer spenning når disse poengene holdes skjult for seeren, men dette er ikke tilfelle. Jeg tror også grunnen til at vi som seere føler oss litt utelukkede fra problemstillingen til Michael, er at Carpenter ikke tok utfordringen med å vise oss hans tanker og følelser. Halloween
har mye i seg som en riktig god skrekkfilm skal ha. Men den er - i
tillegg til å være en sann lavbudsjett-film - tåpelig skrevet og
svært statisk. Skuespillerne hever ikke denne filmen og får heller
aldri noen sjanse til det. Nick Castle behøver ikke engang å kunne snakke, mens talentfulle
Jamie Lee Curtis blir stort sett stående (sittende/liggende) og hyle
filmen ut.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||