|
|
|
|
 |
Goodfellas (1990)
"Scorsese lager en film som oser av profesjonalisme og tettpakkede bilder"
GoodFellas har en rimelig kurant historie å presentere. Denne er isolert sett ikke av de mest interessante, i sin genre er den faktisk ganske ordinær, men det er ikke nettopp dette som utgjør denne filmens styrke. Noe Martin Scorsese oppskriftsmessig skal ha mye av æren for.
Filmen
er biografisk fortalt, sentrert rundt livet til Henry Hill, en mann som
har hatt én fot innenfor mafiaen siden han var ung tenåring. Han
forteller om hvilket bekymringsløst liv de levde innenfor et kriminelt
men hengivent miljø. Og han forteller om mennesker han møter opp
gjennom livet, og om hvordan feilskjærene etter hvert inntrer. Vi møter
Ray Liotta i hovedrollen. Liotta, som begynte sent i bransjen, leverer
en bærende god prestasjon som filmen bygges opp rundt. Og Scorsese er
flink til å benytte og ta vare på karakteren hans. Men aller flinkest
er Scorsese i måten han bygger og fletter de øvrige karakterene. Goodfellas
har en klar styrke i en rekke interessante og velspilte roller. Joe
Pesci (som fikk Oscar for rollen) er eksplosiv som Tommy DeVito. Robert
De Niro leverer en typisk, men bunnsolid tolkning (noe av hans beste på
en stund), og Paul Sorvino er som vanlig intens og drivende i sin rolle
som gudfaren Paul Cicero. Også Lorraine Bracco utvikler karakteren sin
glimrende som Henrys kone. Og
med denne stammen av storartede skuespillerprestasjoner, greier Scorsese
å la de ulike karakterens viktighet flyte fra periode til periode i
filmen. Snakker man om realisme som styrke i en films fremstilling av
historien, kommer man knapt nærmere enn Scorseses projektører gjør i
denne filmen. Som vanlig er Scorsese en mester med detaljer, og lager en
film som oser av profesjonalisme og tettpakkede bilder. Det er veldig få
logiske feil i Scorseses filmer, hvilket er viktig i deres i effekt av
å etterstrebe en realistisk fremstilling. Copyright
© 22.7.1999 Fredrik G Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
