From Dusk Till Dawn (1996)

	Regi: Robert Rodriguez	Produksjonsland USA Genre Kriminal, grøsser Norsk tittel From Dusk Till Dawn Spilletid 108 minutter
	Produksjon: Gianni Nunnari Meir Teper
	Manus: Quentin Tarantino Robert Kurtzman (historie)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Seth Gecko	George Clooney
Richard Gecko	Quentin Tarantino
Jacob Fuller	Harvey Keitel
Kate Fuller	Juliette Lewis
Satanico Pandemonium	Salma Hayek	½
Border Guard/Chet Pussy/Carlos	Cheech Marin	½
Razor Charlie	Danny Trejo	½
Sex Machine	Tom Savini	½

Handling/Kritikk

Rodriguez returnerer til ‘the big screen’ med From Dusk Till Dawn. En film hvis narrative progresjon er et kapittel ganske for seg selv. For Rodriguez bryr seg mindre om fornuft og konvensjoner for å fortelle historier på film. I stedet leker han lett med genre, med bildekomposisjoner og med sitt spekter av orginale idéer. Resultatet er stilfullt til de grader og overraskende vellykket.

Vi introduseres til historien i klassisk in medias res, slik vi har blitt vant til det i den type kriminal-film dette er - innledningsvis. Første del av filmen er langt nærmere ‘Tarantino-stil’ enn den mer poetisk realisme-pregede Desperado. Kjemien mellom hovedpersonene (Clooney og Tarantino) er imponerende, og historien er slik som forventet: To brødre raner en bank, dreper noen mennesker og vender nesa mot Mexico og friheten. Det ligner mistenkelig på den paperback-romanen jeg kjøpte på Narvesen forrige uke. Men det bryr neppe Rodriguez seg om, for han er stilsikker og fyller opp all tvil med dialog. Tarantino skriver dialog som få andre, og her leverer han dem også svært godt. Resultatet etter halvkjørt løp er at vi er mer innsugd i historien enn noengang før. Så velger Rodriguez en annen vri - bytter kriminalfilmen og hele dens historie om til en vampyrfilm og splatter-grøsser og vips så er vi overført fra poetisk voldsfilm til kreativ legemsmassaker a la Peter Jackson. Og den videre utviklingen levner liten tvil om at Rodriguez også mestrer denne (relativt smale) delen av filmproduksjon.

Det skal straks sies at From Dusk Till Dawn er en film i stand til å skuffe en hel del av sine tilskuere. Men det skal også sies at Rodriguez neppe lager film for å få med seg allmennheten. Dette prosjektet er en stor sjans å ta som han skal ha kreditt for når det lykkes så godt som det gjør. Det er heller ei negativt at store navn som Harvey Keitel og Juliette Lewis forekommer (i svært uvanlige karakter-skikkelser). Så får man kun spekulere på hvorvidt Mexico-ættede Rodriguez legger dypere mening i at Mexico er djevelens land slik det implisitt kan tolkes.