|
|
The Frighteners (1996)
Frank Bannister har den sjeldne evnen å kunne kommunisere med de døde. Disse opptrer i spøkelses-skikkelser, og han har gjennom årene fått en håndfull med venner av dette slaget. Han har også lært seg å gjøre penger på dette, gjennom å lure folk til å tro han er en ghostbuster. Men Franks uvanlig egenskap kommer ikke bare til godt - det får han erfare når en massemorder tar form som et spøkelse og kommer i kontakt med ham.
Fra Peter Jacksons evinnelige idéfabrikk kommer nå Frighteners. En kreativ og komisk rettet grøsser, som stilmessig kan få deg til å smile av beundring, men som på ingen måte kommer opp i mot Jacksons 1991-mesterverk Braindead. Sistnevnte var eksepsjonell i sin form - selvsikker, delikat og intelligent. Frighteners derimot, sliter med å overbevise tilskueren om dens effekt fordi formen ikke etableres på samme måte som i Braindead. Det spøker i Frighteners, men det blir aldri riktig skremmende. Ei heller blir spøkelsene, som er fremstilt som latterlige, virkelig morsomme. Jackson har med Frighteners
beveget seg et steg nærmere Hollywood fra New Zealand. Det kan dog se
ut til at flyttingen ikke kun bringer positive sider med seg. Allikevel
har man å gjøre med en visuelt imponerende film, og med en ganske
smart historie. Historien skjuler seg selv gjennom hele filmen. Den er i
sin helhet av samme slag som man vil finne i mange av dagens
psykologiske kriminal-thrillere (som
Seven),
men den er presentert på en ganske annen måte. Jackson liker å sette
det komisk bisarre og det visuelt skremmende i første rekke - med
narrasjonen som en ramme for det hele. Med Frighteners ville han
ha oppnådd et bedre resultat ved å tenke i motsatt rekkefølge.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||