|
|
|
|
 |
Four Weddings and a
Funeral (1994)
En vennekrets i en engelsk småby samles ved store anledninger. I bryllupet til Angus og Laura møtes Charles og den amerikanske Carrie. Det oppstår kjærlighet ved første blikk, men deres håpløse forhold utvikles kun når de møtes - i nye bryllup.
Denne overvurderte irritasjonsfilmen er søt og godhjertet, men svært sjelden morsom, og stort sett drepende tåpelig. "Mirakuløst underholdende" kalte Aftenposten Four Weddings and a Funeral. Det vil jeg kalle århundrets overdrivelse. Denne filmen trenger flere mirakler før den blir underholdende. Det er nettopp underholdning den mangler. For det første er manuset så idiotisk at man forberedes på en like idiotisk morsom komedie. Men i stedet for å lage denne filmen virkelig morsom som det burde vært gjort, blir den stående igjen med det idiotiske manuset sitt og irritere. Hvorfor ville for eksempel MacDowells karakter Carrie giftet seg med Bernard når hun for første stund var forelsket i Charles? Hun var jo ikke sammen med Bernard under det første bryllupet. Og kom ikke å si at hun ikke ville ofre sitt forhold til Bernard. Denne kvinnen hadde hatt sex med over 30 menn. Four Weddings and a Funeral
sin største feil er at den ikke finner noen rytme mellom romantisk
dramatikk og komikk. Den er pen å se på - ikke noe mer.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
