|
|
|
|
 |
Face/Off (1997)
For seks år siden tok den hensynsløse kriminelle Castor Troy livet av etterretningspolitimannen Sean Archers fem år gamle sønn. Siden har Seans eneste mål i livet vært å nedkjempe Castor og hans regime. Etter et voldsomt oppgjør på flyplassen ser det ut til at Sean endelig kan få tilbake roen i livet. Det eneste problemet som gjenstår er å få Castors bror, Pullox, til å snakke angående en bombe som angivelig har blitt plassert ut et eller annet sted i byen. Pollux nekter å snakke med noen andre enn broren, og han ligger som en grønnsak i en sykeseng, kun holdt i live av maskiner. Politiets ser det som den eneste mulighet at Sean rett og slett blir Castor Troy…
John Woos andre film i amerikansk produksjon har fått tittelen Face/Off, og inneholder to av 90-tallets mest prominente leading men, John Travolta og Nicolas Cage. Travolta ser ut til å ha en stor stjerne hos Woo, han spilte også i dennes første Hollywood-film, Broken Arrow (1996). Nå er han tilbake med mer selvironi enn noensinne, hvilket naturligvis passer ypperlig til 90-talls versjonen av Travolta som innledet med Pulp Fiction i 1994, og har fortsatt med filmer som Get Shorty og nevnte Broken Arrow. Kanskje er det nettopp hans skifte i skuespillerstil på 90-tallet, Travolta parallelliserer når han kommer hjem til sin datter midt i Face/Off og sier: "Papa's got a brand new bag". A brand new bag blir det også på Nicolas Cage, den talentfulle skuespilleren som var så glimrende i Mike Figgis Leaving Las Vegas (1995), flytter seg fra sin senere stakkarslige og bedrøvelige image, til å være uslåelig 'on top'. Kombinasjonen er glimrende. Cage og Travolta utfyller hverandre til det ytterste, og får begge vist sin allsidighet. Nettopp denne kjemien mellom de to i hovedrollen er helt essensielt i Face/Off. Filmen bygger det meste av sin eksistens på skuespillernes evne til å skape identifikasjoner, hvilket når mislykkes, ofte kan dra en film med seg nedenom og hjem. I Face/Off fungerer første bud. Når det så er tid for andre bud, har Woo luket ut en del av de mindre vellykkede triksene fra Broken Arrow. Tilbake er den fyldige mengden med slow motion som Woo gjorde til sitt varemerke i sine Hong Kong-filmer, og tilbake er hans sans for de pompøse sentimentale scenene som får oss til å trekke paralleller tilbake til Sergio Leone. Forskjellen på John Woo og billige action-filmer er at Woo faktisk tror på overdrevne action-, og sentimentale slow motion-scener. Hans filmstil er veloverveid og gjennomført, selv om Hollywoods krav for en 1997-actionfilm dessverre har gjort sine tydelige spor. Så da skulle alt være klargjort, og rammen satt for en av de mest fantasifulle og orginale action-historier på lenge. Manusforfatterne Mike Werb og Michael Colleary skrev i utgangspunktet denne historien i fremtiden, men Woo ønsket en kontemporær fremstilling nettopp for å fremheve det sentimentale og dramatiske i historien. Dette gjør naturligvis at man ikke kan bortforklare historiens mangel på vitenskapelig troverdighet ved hjelp av en filmatisk tidsmaskin - hvilket kanskje er like greit. For en samtidig presentasjon gjør ikke det vitenskapelige mindre fascinerende, tvert i mot. Detaljer som vi med bestemthet kan si ikke medfører riktighet, og detaljer som vi alldeles ikke forstår er lite vesentlig når vi er gripet av narrasjonen. Og denne er virkelig mer kompleks og langt smartere enn i brorparten av denne type filmer. Ikke bare skaper filmens kirurger en morsom og interessant karakterstudie, men den fremhever også Woos uavlatelige jamføring av helt og skurk. Den minimale forskjellen mellom de to, er et gjennomgående tema i Face/Off som i de fleste av Woos filmer. Jaktscenene mot slutten er av den type at man til slutt ikke husker i hvilken film de foregikk med speedbåt og i hvilken de foregikk med olakjerre. Obligatoriske ser de i alle fall ut til å være - og vellagde er de definitvt. Hva dog John Woo kan by på er et gledelig skifte i narrativ oppbygning av action-film, samt en usedvanlig raffinert dialog. Et høydepunkt i så måte understreker Travoltas tidligere nevnte selvironi der hans berømte hakesøkk (som irriterte så mange kvinnelige Travolta-fans på 70-tallet) blir gjenstand for selvkritikk. Det er dog ingen grunn til panikk, for med den kirurgi John Woo presenterer i Face/Off, kan han vel også komme med et rimelig tilbud til Travolta 'off-screen'. Castor Troy: "Well, I've gotta go. I've got a government job to abuse, and a lonely wife to fuck." Castor Troy (looking like Sean Archer):
"You're not the only one in the family with the brains."
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
