|
|
|
|
 |
Eraserhead (1978)
"(...) mest en students eksperimentelle lek med filmmediet"
Til tross for at den av enkelte er geniforklart som David Lynch sitt springbrett til kultstatus, fremstår Eraserhead mest som en students eksperimentelle lek med filmmediet. Tydelig inspirert av Buñuels vesle mesterverk, Un Chien Andalou (1928), forsøker Lynch seg på en vanskelig kombinasjon av tematisk dybde i surrealistisk innpakning med grøssereffekt. Han lykkes bare i fragmenter, og Eraserhead blir aldri stående som noen god helhet. Slående spesialeffekter gir tidvis treffende grøss, og hovedpersonen er tematisk interessant (og gis langt på vei narrativ rasjonalitet), men Lynch er oftest for opptatt av å prøve ut andre virkemidler til å konsentrere seg i nødvendig grad av dette. Stemningsmessig er filmen mer uryddig og mindre visuelt smakfull enn de stilistisk lignende avant-garde-filmene fra 20- og 30-tallets Europa. Lynch benytter seg i mindre grad av ulogiske narrative klipp, og i større grad av flytende og illusjonære tematiske reisverk (som en rekke drømmescener). Men det tematiske er sjelden velpoengtert, og selv om Lynch finner et knippe visuelt slående scener, er filmen overraskende urytmisk til poetisk film å være. Copyright © 25.12.99 Fredrik Gunerius Fevang |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
