|
|
Equus (1977)
Sidney Lumets filmatisering av Peter Shaffers applauderte skuespill blir stivt og livløst på lerretet. Shaffers dialog er skrevet fullstendig uten hensyn til at dette er et ganske annet medium, og Lumet regisserer uten motivasjon og karakter, som om han manglet tro på at han kunne kopiere suksessen med Network året før. Richard Burton er energisk og hengiven i hovedrollen, men hans mange manende monologer er skreddersydd for teaterscenen og virker både malplasserte og altfor tolkende her. Equus har sin styrke i scenene mellom Burton og en sterk Peter Firth. I disse gløder det dramatiske, og filmens utvilsomme tematiske styrke får liv. Beklagligvis bygges det hele opp på skuffende omstendelig vis, og Burtons møte med de mange biskuespillerne blir en pinlig påtatt og flat opplevelse. Dermed blusser ikke interessen for mysteriet opp før Firth legger kortene på bordet gjennom et par meget interessante og fascinerende flashbacks i øktene med Burton. Sistnevntes avslutningsmonolog er også tankevekkende, og gir oss (om ikke annet) en idé om hvor bra dette kunne ha blitt med bedre forarbeid.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||