Down and Out in Beverly Hills (1986)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Jerry Baskin	Nick Nolte
Dave Whiteman	Richard Dreyfuss
Barbara Whiteman	Bette Midler	½
Orvis Goodnight	Little Richard	½
Jenny Whiteman	Tracy Nelson	½
Carmen	Elizabeth Peña	½
Max Whiteman	Evan Richards	½
Sidney Waxman	Paul Mazursky	½

Handling

Den styrtrike familien Whiteman sliter med sine hjemlige problemer. Husfaren Dave er eier av en enorm kleshengerfabrikk og er meget suksessfull, men han har ikke hatt sex med sin tertefine kone Barbara på ni år. Hun forsøker alle midler for å få tilbake gløden og lysten på livet - inkludert yoga og meditering. Sønnen Max er usikker på hvilken leppestift han skal bruke, og datteren Jenny har et forhold med en narkoman. Til og med hunden Matisse har store mentale problemer og vil ikke spise mat. Men så en dag dumper uteliggeren Jerry Baskin ned i badebassenget i et selvmordsforsøk. Og snart har han forandret tilværelsen for alle og enhver - til det bedre, eller?

Kritikk

Intelligent satire om den pengefattige bumsens inntreden i den følelseskalde rikmannsfamilien. Down and Out in Beverly Hills er basert på Renoir's klassiske Boudu Saved From Drowning, og er like tidløs som bomsen Jerrys liv etter hvert har blitt. Jerry er en talentfull mann, som har fått mindre enn den porsjon flaks de fleste har, og Dave er hans motsetning i så måte. Mazursky bruker Noltes karakter til å effektivt dra frem familien Whitemans mennesklige sjel under den eksentriske og tomme overflaten. Disse så meget ulike typene, Dave og Jerry, har en viktig ting til felles: Deres mangel på vennskap og menneskelig kjærlighet. Jerrys inntreden i Whitemans tilværelse skaper ytre problemer men indre gleder som det er lenge siden de har opplevd. Best skildret er dette gjennom familiens hund, Matisse (strålende spilt av Mike the Dog som burde fått en "Honorary Award" på Oscar-utdelingen). Matisse nekter å spise, og blir stående som et symbol på den mangelen på kjærlighet og omsorg som finnes i familien.

Down and Out in Beverly Hills går kløktig frem med sin handling og komikk, og er dyktig i sin fremstilling til tross for mange karakterskildringer. Dette er en god dramatisering, men jeg får ikke glemme mye god latter (ikke minst etter Matisse sine utrolige opptredener) som kroner Mazurskys meget gode satire.