|
|
|
|
 |
Dolores Claiborne (1995)
Selena St. George har ikke hatt kontakt med sin mor, Dolores Claiborne på 15 år. Etter en vond oppvekst med en far som mishandlet familien, var alkoholiker og som misbrukte datteren seksuelt, har Selena som alle andre lagt skylden for sin fars død på sin mor. Dolores ble aldri tiltalt for noe som alle regner som mordet på sin mann. Nå lever hun tilbaketrukkent som husholderske i huset til den eksentriske og styrtrike enken Vera Donovan. Tilbaketrukkent inntil en dag da Dolores blir oppdaget stående med en kjevle over hodet - tilsynelatende klar til å slå Vera ihjel etter å ha dyttet henne ut fra trappen. Ingen i byen er i tvil om hva som har skjedd, og Dolores bryr seg heller ikke. Hennes ønske er å få fred med sin datter - som i sin tur må grave dypt for å finne sannheten om sin mor og om seg selv…
Mennesker og hendelser er aldri som de virker ved første øyekast i Stephen Kings historier. Til tross for at han er utropt som skrekkens mester, er han fremfor alt en usedvanlig dyktig rollefigurskaper. Tidvis er historiene hans (og i større grad filmatiseringen av dem) preget av at det iøyenfallende og spektakulære tar fokus vekk fra historien. Men når han fra tid til annen ikke tematiserer det overnaturlige og skrekkelige, kan han skrive gripende og psykologisk komplekse dramatiske historier. Dolores Claiborne er en av disse. Regissert med skarpsynt selvtillit av Taylor Hackford, er Dolores Claiborne en klok mysteriefilm som makter å samtidig være spenningsfylt og drøftende. Det viktigste er ikke den juridiske delen av oppnøstingen (hvilket også Dolores selv understreker), men hvordan hovedpersonene tilkjennegir sine egne minner og følelser. Kathy Bates spiller med stålsatt lidenskap. Det er aldri tvil om at hun elsker sin datter, og at det er henne hun lever for. Men så lenge datteren har det bra, bryr hun seg ikke om å vise dette for henne for å få kjærlighet tilbake. Bates-karakterens uegoistiske og selvdestruktive livssituasjon er et meget velpoengtert karaktertrekk, hennes historie tatt i betraktning. Som hennes motstykke finner vi Leigh-karakteren som for en hver pris fornekter sine minner, og hvis behov for å ha noen å legge skylden på, har fastlåst sin oppfattelse av det som har skjedd. Jennifer Jason Leigh, som aldri takker ja til rollen som den glamorøse solskinnskvinnen, gjør et glimrende arbeid med en vanskelig rollefigur. Dolores Claiborne er aller mest en film om forholdet mellom en mor og hennes datter. Den forteller smertefullt at kjærligheten ikke er en selvfølgelighet, men at det er ei heller fraværet av den. Det er ingen stereotyper i denne historien, til tross for det tilsynelatende. En glimrende David Strathairn, som Joe St. George, er et godt eksempel i så måte. Han er en kone- og barnemishandlende fyllik, uten stand til å vise kjærlighet. Men han fordømmes allikevel ikke. Og på sin egen forkludrede måte, ser Selena fortsatt opp til sin far. I den narrative progresjonen er filmens bruk av flashbacks essensiell. Og på et filmteknisk og fortellermessig plan, er måten dette håndteres på Hackfords lille genistrek. En smart bruk av fargefilter, samt velkomponerte, surrealistiske bildeoverganger er resepten. Ellen Muth (den unge Selena) sin upåklagelige likhet med Jennifer Jason Leigh er også til god hjelp. En annet interessant karakterrelasjon er forholdet mellom Dolores og hennes arbeidsgiver, Vera Donovan. Kjærligheten mellom de to er portrettert med en vakker prosaisk underforståtthet, og Judy Parfitt er sjarmerende hurpete i rollen som Vera. Dolores Claiborne er minst effektiv i den delen av handlingen som omfatter Christopher Plummers rollefigur, detektiv Mackay. Den siste konfrontasjonsscenen hvor Leigh-karakteren forsvarer sin mor, fungerer bare delvis godt. Men så handler heller ikke dette egentlig om hvorvidt Dolores Claiborne åker bak lås og slå eller ei. Dette handler om restene av en ulykkelig 70-tallsfamilie, og hvordan de fordholder seg til, og føler for, hverandre. Få kan gjøre tragiske skjebner like sårbart vakkert som Stephen King gjør her.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
