|
De vergeløse (1939)
En av klassikerne fra
Leif Sindings gullalder, med vekt på sosial urettferdighet og menneskeverd, etter Gabriel Scotts
anerkjente roman. Ikke bare treffer Sinding godt med sin klassiske
fortellerstil, men filmen er også en velpoengtert
samfunnskritikk. De Vergeløse er laget midt i Hollywoods 'Golden
Age', og bærer tydelig preg av amerikansk påvirkning.
Klippingen støtter nå utelukkende opp under den narrative
årsaks-/virkningskjeden, og filmen er tydelig oppdelt i
innledning, hoveddel og avslutning etter klassiske prinsipper. De vergeløse
er et eksempel på at det var på 1930- og 1940-tallet norsk film lå nærmest
opp mot standarden som rådet på verdensbasis hva filmhåndverk angikk. Og
under Sindings ledelse, er filmen også et varig og viktig tematisk verk. Karakterportrettene - om enn stereotype, og samholdet ungene
greier å portrettere er virkelig noe for seg selv.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||