|
|
|
|
 |
The Dark Half (1993)
Thad Beaumont, en talentful forfatter, har i en årrekke skrevet to typer bøker. Seriøse litterært gode bøker under sitt eget navn, og rå, blodige kommersielle action-bøker under pseudonymet George Stark. Da en utenforstående kommer til Thad med kunnskapen om hans dobbeltspill og krever penger for ikke å røpe hemmeligheten, bestemmer Thad seg for å like godt kvitte seg med George Stark. Agenten hans sier seg enig, men Stark selv er langt fra enig. Snart avsløres en rekke merkelige hendelser og Thad får vekket til live et minne om barndommen samt en gammel venn...
Etter hvert som årene går og interessen øker, blir filmene som er laget fra Stephen Kings litterære arbeide mer og mer seriøse, og fremstår som mer profesjonelle. The Dark Half er en av de mest profesjonelle filmene laget fra Stephen King-materiale. Det er grøssermesteren George Romero (som tidligere har stått bak flere Stephen King-filmer) som har satt sitt klare preg på denne filmen. Med seg har han en lenge misbrukt Timothy Hutton - den fortryllende, Oscar-vinnende Conrad fra Ordinary People som etter gjennombruddet i 1980 har ridd på en jevn nedgangsbølge. I dag er det knapt noen som husker Hutton. Noe som er synd - for han er en drivende god skuespiller. Romero vet å bygge opp en grøsser, men han går noe langsomt frem i denne filmen. Samtidig er han ikke flink nok til å gi seeren svar - eller i det minste alternativer til svar - på alt det vi lurer på i løpet av denne filmen. The Dark Half er ikke en banal grøsser i handlingen. Her er det ikke bare snakk om grøss fra Romeros side, men også en orginal historie fra Stephen Kings storartede bokhylle. I The Dark Half viser ikke King bare frem sin side som grøsserforfatter. Dette er til dels også en kriminalhistorie og en beretning om mennesket som et åndelig vesen - mennesket som "drifter" med lyster og behov. Slike verdier en forfatter setter høyt, fordi de gir ham inspirasjon. Nettopp derfor skriver King om en forfatter i The Dark Half (og i mange andre av hans bøker forøvrig). Slutten på The Dark Half er forutsigbar og noe kjedelig. Det ser ut til at King hadde sluppet opp for grunner til å mobbe leserne sine med overraskelser. I stedet avslutter han boken sin - og dermed filmen - på en måte som gjør at tilskueren sitter igjen og føler at han har sett en grøsser som ikke helt fikk utnyttet potensialet sitt.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
