|
|
|
|
 |
The Crossing Guard
(1995) "Filmen avslører Sean Penns forståelse for mennesker til en slik grad, at man er fristet til å ringe ham neste gang man kommer i en personlig krise."
The Crossing Guard er en film som man forventer få
beskjed om at er basert på en sann historie. Det er den ikke. Den er
skrevet og tolket av Sean Penn - en av vår tids mest begavede filmmenn.
Samme år som han regisserte denne filmen, spilte han tittelrollen i Tim
Robbins' Dead Man Walking. Disse to filmene er et samlet dokument
på Penns usedvanlige talent. Hans forståelse av, og evne til å
fremstille følelser - enkle, men svært menneskelige følelser. Det er
denne evnen som gjør at han bringer The
Crossing Guard opp på det nivået den er. Jack
Nicholson spiller mannen som ikke har greid å komme over sin syv år
gamle datters død. Dette hendte for seks år siden. Han og kona har
falt fra hverandre, og nå forsøker sistnevnte å leve videre, mens
Nicholson-karakteren er fanget i en ond, destruktiv sirkel. Hans eneste
mål i livet er å ta livet av mannen som ved en ulykke i beruset
tilstand kjørte på og drepte hans datter. Denne mannen, spilt av David
Morse, er i ferd med å bli løslatt fra fengselet når filmen begynner. Penn
er innledningsvis ute etter å vise kontrastene mellom selvfølelsen til
Morse-karakteren og Nicholson-karakteren. Hvordan Morse, til tross for
ekstrem skyldfølelse og anger, likevel makter å ha en harmoni i tilværelsen.
Hvordan en del av ham er ferdig med episoden som hendte for mange år siden,
mens en annen del av ham alltid vil bære den med seg. Nicholson er hans
motsetning. Han lever med hatet, og han greier ikke å gi noe av seg
selv til andre. Det Penn gjør meget bra i denne sammenhengen er at han
gir oss forståelse for og sympati med Morse-karakteren, men samtidig
unnlater han ikke å forstå det basale behovet i Nicholson-karakteren. Det finnes en scene
sent i filmen hvor Nicholson blir tatt av politiet for fyllekjøring -
noe som enkelt men sterkt viser tilfeldighetenes ironi. Penn
lar virkemidler i bildekomposisjonen, klippingen og på lydsporet stå
sterkt. En glimrende vending er hvordan han vekselvis dveler i slow
motion ved sine to hovedpersoner når de har opplevd noe tankevekkende.
Han gir tilskueren muligheten til å tenke sammen med dem. Dialogen er
meget sterk og følelsesladd uten noen gang å bli blasert og uekte. Det
finnes en fantastisk sterk scene der Morse forteller sin nye
kvinnebekjent (spilt av Penns kone, Robin Wright) om ulykken. Og
mot slutten møter Nicholson-karakteren sin eks-kone på en kafé i
en like gripende scene. Jack
Nicholson gjør en noe ujevn prestasjon, som på det beste dog er så
sterk og helhjertet at den virkelig huskes. Noe overraskende er det
nettopp ambivalensen i karakteren, Nicholson får best frem - noe
avslutningsscenen avslører. Men det er allikevel hans motspiller, David
Morse, som gjør den mest imponerende skuespillerprestasjonen i filmen.
Morses naturlige fremtoning og hans levering av følelsesladde replikker
er sjeldent enestående. Han er rett mann til å portrettere Booth sin
styrke og svakhet på en og samme gang. David Morse, som slo igjennom
med
Inside Moves i 1980, har
hatt en noe skjermet karriere. Han har valgt roller som passer ham, og
han har valgt mange forskjellige roller, ofte med ganske så lav profil. Hans fremtoning er alltid den
samme, men han har bevist at han er god for mange typer tolkninger. Her
treffer han innertier i så måte. Se The Crossing Guard en kveld du føler du er i stand til å ta i mot store doser følelser. Filmen avslører Sean Penns forståelse for mennesker til en slik grad, at man er fristet til å ringe ham neste gang man kommer i en personlig krise. En av årets sterkeste filmer. Copyright © 1.9.99 Fredrik Gunerius Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
