Contact (1997)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Dr. Eleanor Arroway	Jodie Foster	½
Palmer Joss	Matthew McConaughey
Dr. David Drumlin	Tom Skerritt
Rachel Constantine	Angela Bassett
S. R. Hadden	John Hurt
Ted Arroway	David Morse
Richard Rank	Rob Lowe	½
Kent Clark	William Fichtner
Michael Kitz	James Woods	½
Fisher	Geoffrey Blake	½
Young Ellie	Jena Malone	½

Handling

Den dyktige forskeren Dr. Eleanor Arroway har en sterk tro om at vi jordboere ikke er alene her i universet. Hennes arbeid blir respektert, men etter hvert som resultatene uteblir, mister hun snart tilliten hos folket som sitter på de store summer. Arroway og hennes menn ser ut til å ha mislykkes, inntil et merkelig signal blir observert fra fjerne himmelstrøk…

Kritikk

Robert Zemeckis, så dyktig i Tom Hanks' bravura-forestilling Forrest Gump, er tilbake med den stjernespekkede storsatsingen Contact. En science fiction, som på linje med Forrest Gump forsøker å bringe inn filmatisk "magi", kombinert med et vakkert budskap til oss - jordas befolkning.

Og her skjærer det hele seg: Det virker som om at Zemeckis hviler litt for mye på sin forrige suksess. Han legger opp til nok en magisk filmopplevelse, uten å ha i tankene at denne magien hviler så sårt på substansen i innhold og budskap. Og på dette plan er avstanden fra Forrest Gump til Contact betydelig. Ikke bare er budskapet litt for blasert for folk flest, men også vitenskapen som presenteres er vanskelig for publikum å akseptere. Dersom man skal med hell presentere komplisert vitenskap på film, må man enten legge den frem slik at publikum forstår det hele, eller slik at publikum tror de forstår det. Det er ofte virkningsfullt å narre tilskueren, men det fungerer sjelden å heve seg over ham. Contact er muligens en stor opplevelse for noen, men ikke for de fleste.

Så er det selvfølgelig progresjonen i handlingen, som rykker og napper. Utviklingslinjer blir snart vektlagt - snart feid vekk. Og mens første halvdel av filmen presenterer seg som en forunderlig kjærlighetshistorie, utvikler denne seg til en slags kvinnelig maktdemonstrasjon hvor man kan trekke alle mulige paralleller til cowboyen som mot slutten forrige århundre måtte ri av sted fra sin kjære. I 1997 er det den kvinnelige forskeren som må reise fra sin kjære - ut i verdensrommet.

Jodie Foster får ikke gjort stort for å heve Contact opp på et respektabelt nivå. Hennes rolle er begrenset til forkynning av store ord, og Foster makter ikke å overkomme disse. På 90-tallet har det vært en klar tendens at science fiction-genren bruker det meste av sin tid på å foreslå hvordan utenomjordisk liv kan fremstå gjennom utvidet bruk av spesial-effekter og dataanimasjon. Dette kan være vellykket (som i satiren Men in Black), men det blir ofte svært klisjéfylt (som i Independence Day). Til tross for at kan komme til enighet om at spesial-effekter har tatt en litt for kraftig overhånd, er det ikke dermed sagt at en science fiction helt uten kreativ visualisering av romvesener eller deres fartøy er vellykket. Også i denne båsen faller Contact ned, med den alt for naïve Zemeckis ved tøylene.

Contact florerer av stornavn i mindre roller. Men bare et par av disse er av interesse: John Hurt som Hadden, og Tom Skerritt som Drumlin. Begge blir feid vekk av manuset, og får ikke muligheten til å gi sin punch til historien - som de eneste i stand til det. Kanskje hadde en konklusjon på Hadden som en universal lurendreier gjort underverker, men Zemeckis svever for tiden høyt over slike "banale" løsninger. Han har et budskap - så stort - at man kan lure på om Contact er en moderne versjon av en ny-religiøs sekt sitt misjonærarbeid.