|
|
|
|
 |
Conspiracy Theory (1997)
Taxisjåføren Jerry Fletcher bedriver hverdagen med å skrive relativt upolitisk skremselspropaganda-flyveblader og med å være hemmelig avstandsforelsket i den vakre advokaten Alice Sutton. Hvorfor han gjør noen av delene er et mysterium, delvis også for ham selv. Men en dag blir han plutselig jakteobjekt for myndighetene i skikkelse av den mystiske Dr. Jonas…
Mel Gibson ser ut til å ha funnet sin egen nisje nå på andre halvdel av 90-tallet. I en type roller og en type filmer som er litt mer tankerettet og dramatisk enn den vanlige Hollywood-actionfilmen, men som er litt mer spenning og handlingsfylt enn den vanlige dramafilmen. Genren kalles thriller, selv om det nå for tiden ikke ser ut til å være en forutsetning at filmene i denne genren er såkalt 'thrilling'. Conspiracy Theory er en av disse nevnte filmene, og den er regissert av Richard Donner. Sammen utgjør Donner og Gibson et par som skulle være velkjent for filmverdenen etter at de to har stått sammen om Lethal Weapon-filmene så vel som Maverick. Men sjelden har de to vært så lite slagkraftige som denne gang, og det er Donner som må ta det meste av skylden. For Gibson er mer energisk en noen gang, og like sjarmerende som alltid. Han har en rolle som innebærer mye frustrasjon, og da er Gibsons ironiske usikkerhet en garantert hit. Men selv om Gibson for tiden er en bedre skuespiller enn han noen gang har vært, har Donner virkelig bedre saker å vise til enn det han kommer med her. Lenge undervurderte Donner ser ut til å ha et litt for stort ønske om å plassere seg selv på det store kartet, og titte på vinkartet sammen med gutta på Oscar-kartet. Resultatet blir en film som verken kan fly eller svømme. En film som ikke helt har lyst til å bli puttet i samme bås som de konvensjonelle main-stream Hollywood-filmer, men som heller ikke er helt uavhengig og auteuristisk. Conspiracy Theory har et manus som har svært mye å by på, men Donners valg av vinkling og vektlegging er mislykket. Det aller største problemet er hvordan romansen mellom Gibson og Roberts vektlegges alt for sterkt. Ikke mest på grunn av at manuset ikke kan omfavne seg rundt det, men mest fordi de to stjernene ikke greier å komme opp med et videre troverdig kjærlighetsforhold. Gibsons rolle er litt for omtåket og mystisk for at Julia skal kunne takle det. For å si det med røffere ord - Roberts er ikke i stand til å overkomme den kompleksitet denne rollen burde fremstilt. En annen skuespiller kunne gjort Alice Sutton til en interessant karakter, Roberts gjør henne patetisk, og stemningen mellom henne og Gibson tror vi aldri på. Nå skal det imidlertid sies at det er ikke mye hjelp Roberts får av resten av filmteamet. Et filmteam som er mer opptatt av å fremme en eventuell mystikk og samfunnskritikk enn å ta vare på suspensen i historien. At disse to elementene hører sammen ser man ut til å ha glemt, og det er vanskelig å bygge opp en mystikk dersom man ikke har sørget for å bygge opp en spenning. Conspiracy Theory har et manus som
kunne vært formet til en engasjerende, smygende og
samfunnskritisk film. En slagkraftig film med et solid punchline.
Richard Donner gjør den til en forvirrende og sentgående film,
som mister sitt punchline og sin samfunnskritiske verdi samtidig
som den mister evnen til å holde tilskueren engasjert. Når alt
kommer til alt bryr vi oss ikke stort om hvorvidt Jerry Fletcher
beholder skinnet, og når alt kommer til alt har filmen for
lengst misbrukt sjansen til å la en happy-romance-ending gjøre
opp for det.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
