|
Carrie (1976)
Carrie er en sent utviklet avgangselev ved Bates Highschool. Hun er tilbaketrukket og ensom, men allikevel varmhjertet og vennlig. Hennes hverdag blir opplevet som en lang rekke traumer. Hun blir sterkt dominert av sin overreligiøse mor, og hun blir mobbet daglig av de jevnaldrende "kvinnene" - selv er hun bare et barn. Og når hun får sin første menstruasjon i dusjen etter en gymtime, tar gymnastiklæreren Miss Collins seg av henne når hun blir mobbet inn i et dusjhjørne. Carrie får et godt forhold til Miss Collins, men hun klarer aldri å åpne seg helt for henne, noe hun aldri klarer for noen. Lærerinnen gir de øvrige jentene i klassen straff for det de gjorde mot Carrie - de må møte opp til ekstra gymtime etter skolen hver dag i en uke. Chris forlater gruppen etter en krangel med Miss Collins og får utvidet straffen sin: hun får ikke komme på "the Prom". Chris vil ta hevn på Carrie, og hun får med seg kjæresten sin Billy Nolan. Samtidig vil en annen av mobberne, Sue, gjøre opp for det hun gjorde mot Carrie, og hun ber kjæresten sin Tommy Ross be Carrie med på dansen. Tommy får overtalt Carrie - og selv om det hele er en "set-up" fra hans side, viser han følelser for henne. Tommy er fascinert av Carrie, og de får begge en fin kveld på dansen - inntil Chris og Billy utfører hevneaksjonen mot henne. Da skulle ingen ønske de hadde gått på ballet....
Carrie har blitt en klassiker innen sjangeren grøssere. Det meste gikk over forvetningene med denne filmen. Stephen King debuterte med romanen "Carrie" i 1974, og fikk et visst gjennombrudd. Men da Brian De Palma valgte å foreta en filmatisering av boken, ble mye av fremtiden sikret for både King, og for skuespillerne Travolta og Spacek. Carrie er en av de få King-grøsserne som har klart å bli en stor kommersiell suksess. Den har også blitt en klassiker innenfor genren. Carrie er i det hele tatt ikke bare "en av grøsserne", men en ganske sjarmerende, vellaget og velspilt film. En film som tar uvante vendinger og trekker pupillene våre inn i skjermen. Filmen er estetisk og den er også nyvinnende på flere måter, men mest imponerende er De Palmas vidunderlige filmatisering av scenen i ballsalen når Carrie og Tommy danser. Hele sekvensen i ballsalen er glimrende laget, og denne - som resten av filmen - krones av Sissy Spaceks mesterlige tolkning av tittelrollen. Noe hun også fortjent fikk en Oscar-nominasjon for. Liker du grøssere, bør du se denne
filmen. Liker du Stephen King må du se denne filmen. Er
du en John Travolta eller Sissy Spacek-fan anbefaler jeg
deg å se denne filmen. Men er du et grasrot-menneske uten sans
for det overnaturlige og med beina under jorda, da bør du holde
deg unna.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||