|
|
|
|
 |
Bugsy (1991)
Uavhengig av Bugsy Siegels moral, egoisme, hensynsløshet og hele kriminelle vesen: er det én ting vi misunner ham så er det livsgnisten og det bekymringsløse livet han lever. Ikke at han burde være bekymringsløs, handlingene hans tatt i betraktning. Men det er altså bare slik han er. Han greier rett og slett ikke å bekymre seg, og han greier rett og slett ikke å se negativt på livet. Og nettopp slik oppfører Barry Levinsons Bugsy seg også. Hånd i hånd med Warren Beattys fantastisk sprudlende rolletolkning. Bugsy er basert på den sanne historien om Benjamin Siegel. En ordinær New York-gangster som blir sendt til vestkysten for å ta kontroll over mafiaen der, og i stedet ender opp med å forelske seg i stedet, mulighetene, og en b-skuespiller ved navn Virginia Hill. Siegel, som motvillig går under kallenavnet Bugsy, overbeviser sine mafiakolleger om at det vil være en god idé å bygge et fritidsparadis midt inne i Nevada-ørkenen, og smått skeptiske slutter de seg til idéen. Dermed er Bugsy i gang med et prosjekt hvis suksess er høyst tvilsom, hvis budsjett sprenges daglig, og hvis regnskapsfører er en kvinne ingen andre enn ham selv stoler på. Miljøskildringene i Bugsy er respektfullt detaljerte, og de er også i mangfold. Fra østkystens mørklagte mafiagater, gjennom Hollywoods glamour og gulltid, til et skittent Las Vegas som knapt har kommet seg videre fra cowboy-tiden. I bunn og grunn er filmen en biografisk beretning, men den får med seg en rekke interessante historiske aspekter, samt en glødende romanse på kjøpet. Warren Beatty og Annette Bening utviklet som kjent et forhold også utenfor settet under innspillingen, og dette synes tydelig også i Bugsy Siegels og Virginia Hills rollefigurer. Den siste scenen disse har sammen, dyvåte på flyplassen, er ekte som få romanser som er fanget på film. Hvorvidt Bugsy er en virklighetstro biografi til fingerspissene skal være usagt, men James Tobacks dynamiske drama tar ingen snarveier, og er hensynsfull overfor hendelsesforløpet og alle sine rollefigurer. Barry Levinson er en glimrende utvikler av karakterrelasjoner på film, og i Bugsy er disse mange og interessante. Bare i Bugsys sjarmoffensiv mot grevinne di Frasso blir det smått trivielt, men en Warren Beatty i storform lar seg ikke knekke av en slik liten pinlig scene. For mest av alt er Bugsy Warren Beattys tour-de-force. Muligens er det som har hindret Beatty å bli en av tidenes aller største, at han har vært relativt arbeidssky opp gjennom årene. På de tyve siste årene før Bugsy, hadde han bare spilt i ti filmer. Men hans unike talent kommer til sin fulle rett i Bugsy. Bekymringsløst forførende, sjarmerende selvsikker og, ikke minst, sexy tross sine 54 år. At 33-årige Annette Bening falt pladask er bevis godt nok. Bugsy Siegels nevnte lettsindighet blir omsider hans bane. Men ei heller dette bekymrer ham nevneverdig. Og dette gjør Bugsy til en sådann deilig opplevelse. Hans lidenskap var til en hver tid hans drivkraft. Som oftest for kvinner, men etter hvert også for sine drømmer. Og slik var kanskje tankegangen hans til slutt også; bare drømmen og kvinnen var tatt hånd om, så var han fornøyd med sitt livsverk. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
