|
|
Broken Arrow (1996)
Vic Deakins og Riley Hale er flygekamerater - men for førstnevnte er ikke kameratskapet viktigst. Sammen med en gjeng andre planlegger han å stjele to atomraketter fra det amerikanske militæret, for deretter å kreve løspenger for dem. Men de to er på en øvelse med bombeflyet B-3 Stealth, må Deakins skyte Hale ut av flyet før han kan slipp rakettene ned på bakken. Deretter skyter han ut seg selv og flyet krasjer. Deakins' plan er god, og alt går prikkfritt inntil Hale dukker opp igjen. Sammen med en lokal politibetjent, Terry Carmichael, forsøker han å vinne kampen om de to atomrakettene. En kamp som etter hver blir blodig - og som bare en av dem kan vinne.
Broken Arrow har muligens et noe trivielt manusskript, og mangler kanskje den fulle troverdighet. Men denne filmen er ikke fri fra å være relativt effektiv som trollbinder. Filmen er laget av John Woo, Hong Kong-regissøren som med Broken Arrow gjør sin amerikanske debut. Han er en av de mest talentfulle action-regissører for tiden, og i Hollywood vil han kunne vinne på sin uavhengighet og kreativitet. Woos filmer i Hong Kong har hatt en tydelig overdreven filmstil som gjør at de skiller seg sterkt fra konvensjonelle Hollywoodske action-filmer. Mens de sistnevnte ofte mislykkes fordi de forsøker å stå frem som troverdige dramatiske dokumenter i realismens navn, spiller Woo på å fremheve det kunstneriske og stilrene ved action-film som genre. Han kaster alt som heter realisme og lager film. Med Broken Arrow ser det dog ut til at Hollywoods mektige menn har hatt større innflytelse på ham enn han vil tjene på. Woos smak for overdrevne intriger og stilfulle eksplosive oppgjør er synlige, men dessverre noe begravet i Hollywoods alltid tilstedeværende ønske om å frembringe et budskap og en realistisk vinkling - hvilket er vanskelig med en historie som denne. Hovedrollene innehas av John Travolta og
Christian Slater i en typisk katt og mus lek. Travolta står frem
som uhyre selvsikker, scenevant og tolkningssterk, og har
utvilsomt funnet sin andre store personifisering i karrieren.
Christian Slater virker noe anemisk til tider - men gjør en grei
figur, og summerer opp en middels actionfilm som gledelig nok
ikke er like typisk forglemmelig som de fleste andre filmer av
denne typen.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||