|
|
|
|
 |
The
Bridges of Madison County (1995)
Michael og Caroline Johnson har mistet sin mor. De to voksne barna går igjennom testamentet hennes og finner ut at hun til deres store overraskelse hadde et ønske om å bli kremert - og å få asken sin spredt ut fra en bro. Michael liker ikke den tilsynelatende tankeløse idéen, mens Caroline går dypere i det skrevne materialet og finner en side ved moren de ikke kjente til. Tilbake i 1965, ser vi den italiensk-fødte Francesca leve et tilsynelatende upåklagelig familieliv på en gård i Madison, Iowa. Michael og Caroline er snart voksne, og hun tjener dem og den snille mannen så godt hun kan. Så en dag mens Michael, Caroline og mannen er av gårde på en jordbruksmesse, kommer fotografen Robert Kincaid kjørende inn på gårdstunet...
Romanen "The Bridges of Madison County" av Robert James Waller har vært en bestselger i statene i to år, så når Clint Eastwoods filmatisering av boken ble sluppet, var det mange ulike forventninger - noe som er et vanskelig utgangspunkt for en film. Clint Eastwood er ikke ny i regissørstolen, ei heller er det nytt for ham å selv spille store roller i filmer han regisserer. Med tradisjonelt noe varierende resultater i såvel skuespiller- som regissørkarrieren, har Eastwood dog i de siste årene etablert seg som en frembringer av kvalitet på begge områdene. Det som begynte med to Oscar-statuetter for Unforgiven (1992), ser ut til å fortsette langt ut på 90-tallet. Først med den hjertevarme kriminalfortellingen A Perfect World (1993), og nå med en dramatisk utfordring som han tar godt vare på. Sammen med Meryl Streep, og sine langtidskompanjoner Jack N. Green (foto), Joel Cox (klipp) og Lenny Niehaus (musikk), setter Eastwood i sving en film som strutter av selvtillit, sjarme og samarbeid. The Bridges of Madison County er en langsomt smygende og virkelighetsnær kjærlighetshistorie som er mønstret sammen med en variert bruk av filmatiske virkemidler. Eastwood har vært mange år i bransjen, og det kommer til syne i denne filmen. Han går ikke i den narrative fellen man kunne gjort med Wallers roman. Som en godt middelaldrende mann selv, presenterer han kjærligheten mellom to voksne mennesker på en svært moden måte. Gleden av viten om at kjærligheten mellom de to, var den største man kunne oppleve, langt overgår sorgen dens ugjennomførlighet fører med seg. Karakterenes gransking av sine egne og hverandres følelser presenteres kloklig som mer sentralt enn den fysiske attraksjonen de føler til hverandre. Samtidig klarer Eastwood å senke tempoet i filmen til et tempo på samme nivå som det kjærligheten mellom de to utvikler seg i. Robert og Francesca opplever ikke kjærlighet ved første blikk (selv om tilskueren hele tiden vet at noe ligger i luften), men lærer å forelske seg i hverandre gjennom lengre tids samvær. The Bridges of Madison County har få døfaser narrativt sett. Et minus er dog oppbyggingen til Caroline og Michaels flashbacks. Denne har liten følelse og liten stemning. Men den delen av plottet som foregår på 60-tallet, bringer med seg sjeldne følelser på film. Streep er minneverdig i sitt ytterst komplekse portrett av den italienske Francesca (aksenten er strålende gjennomført), mens Eastwood virkelig har vokst som skuespiller de siste årene. Han går dypt i en karakter som tillater det - og får usedvanlig mye ut av ham.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
