Brassed Off (1996)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Danny	Pete Postlethwaite
Gloria	Tara Fitzgerald
Andy	Ewan McGregor
Harry	Jim Carter	½
Greasley	Kenneth Colley	½
Simmo	Peter Gunn	½
Ida	Mary Healey	½
Sandra	Melanie Hill	½

Handling

Danny er leder for messingblåserkorpset til Brimleys gruvebedrift. I det siste har gruvene gått svært dårlig, og korpsmedlemmene er ikke lenger like fornøyd med situasjonen. De har mer enn nok med å klare seg på hjemmefronten, og dette går ut over korpset. Danny ser ikke helt hvordan arbeiderne kan sette noe som helst foran korpset, og han kjører på med samme intensitet som tidligere. En inspirasjon er hva som trengs, og da dukker den unge Gloria opp…

Kritikk

Pete Postlethwaites ansikt er kanskje ikke av de mest glamorøse, men det er så absolutt et av de mest uttrykksfulle for tiden. Etter Oscar-nominasjonen i In the Name of the Father (1993), gjorde han en fin rolle i The Usual Suspects (1995), før han var strålende i Romeo + Juliet (1996). Nå er han tilbake med Brassed Off. En britisk komedie der Postlethwaite spiller dirigent for et messingblåserkorps - og det så man etter rulleteksten er helt overbevist om at han ikke har vært annet enn korpsleder hele sitt liv.

Korpset tilhører gruvebedriften i den lille britiske byen Brimley. Arbeiderne i gruven er av alle typer og alle aldre, men deres felleskap lenkes til korpset, hvor altså Postlethwaite er lederen, Danny. Ikke bare er hans engasjement og innlevelse singulær, men også den fantastiske måten han portretterer hvordan hans verden simpelthen er begrenset til musikken. Et glimrende sitat på dette får vi når sønnen sier: "There's more to life than music", hvorpå Danny svarer: "Not to me, there isn't".

Brassed Off er en glimrende skildring av musikk og dens betydning for samholdet i folket (det er en herlig opplevelse i seg selv å være oppmerksom på lydsporet), men den er også en velpoengtert samfunnskritisk film, med et svært godt dramatisk materiale. Regissør Mark Herman har sin klare melding til hvordan britene behandler sine arbeidere, og han akter ikke å strø glitter på situasjonen. En smart innfallsvinkel brukes når man hele tiden fører problemene i arbeidssituasjonen hjem til de ulike arbeidernes familiesituasjon. Her møter vi på mange komiske (og erkebritiske) karakterer, og mange intelligente, komiske situasjoner. Både situasjoner som oppstår på grunn av arbeidssituasjon, samt langt mer private og intime situasjoner. Man har til og med innlemmet en romanse som er bedårende, ja visst, men som også er med på å bygge opp under det tematiske.

Mark Hermans Brassed Off er en av årets mest verdifulle dramatiske filmer, og en av de mest sjarmerende komediene. Det blir nesten litt urettferdig mot resten av filmteamet at Pete Postlethwaite stjeler showet sådann hele tiden, men det er langt mer tilfredsstillende å betrakte ham som prikken over i'en i denne sammenheng. Hermans herlige implisitte budskap er, formidlet midt i en historie om rettferdighet og samhold i folket, at ingen setter sine neste foran seg selv. Såpass egoisme har karakterene i Brassed Off, og såpass egoisme bør vi ha.