|
|
|
Boys (1996)
Skuffende kjærlighetsdrama i generasjon X-tone. Med en historie av få engasjerende omstendigheter, ønsker regissør Cochran å vie tid og krefter til det vakre ved kjærlighetens enkelhet. Dette er halvannen time og hvordan Lukas Haas og Winona Ryder finner hverandre, og selv om det finnes små herlige øyeblikk, blir ikke helheten fullt så engasjerende og gripende som The Graduate. Skuespillerne er dog matchende plukket ut. Ryder er utropt som generasjon X sin fremste kvinnelig figur, og hennes sensitive og sarte opptreden er alene i stand til å skape et grunnlag for en god kjærlighetsfilm. Hennes motstykke er denne gang unge Lukas Haas. En tidligere barneskuespiller, som viser seg å ha stort potensiale. Hans store søkende øyne bringer en følelse av at han spiller utelukkende på egne følelser og ikke på teknikk. De to i hovedrollene passer godt sammen, men får dessverre for lite hjelp av manuset til at de klarer å lykkes. Om man ser Boys, er første budskap
å ta med seg de fine øyeblikkene man kan, for når disse er
nevnt, er det verd å sette spørsmålstegn om hvorfor noen i det
hele tatt ville lage en film på dette manuset. Bortkastet talent
er et godt stikkord, mens en rekke tåpelige elementer slik som
den lite troverdige stemningen mellom Haas sine skolekamerater,
samt den grunnløse mystikken tillagt rollene til James LeGros og
Skeet Ulrich. Bedre lykke neste gang?!!
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||