The Big Lebowski (1998)

	Regi: Joel Coen	Produksjonsland USA Genre Komedie Norsk tittel Den store Lebowski Spilletid 117 minutter
	Produksjon: Ethan Coen
	Manus: Joel Coen Ethan Coen

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
The Dude	Jeff Bridges	½
Walter Sobchak	John Goodman
Maude Lebowski	Julianne Moore
Donny	Steve Buscemi	½
The Big Lebowski	David Huddleston	½
Brandt	Philip Seymore Hoffman	½
Bunny Lebowski	Tara Reid	½
Ulee Kunkel	Peter Stormare	½
Jesus Quintana	John Turturro	½
The Stranger (Narrator)	Sam Elliot	½

Handling/Kritikk

Coel-brødrene har med en rekke av sine seneste filmer vært små brøkdeler fra å lage virkelig genistreker. The Big Lebowski er nok et slikt eksempel. Som med Fargo (1996) baserer Coen-brødrene sin historie på eksentriske karakterer som må handskes med en ukjent kriminell situasjon. Begge filmene satirerer sterkt over miljøene de portretterer, hvilket alltid har vært en av Joel og Ethans sterkeste sider. Morsomme karakterer skriver de også, ofte med tilsynelatende lav selvtillit og som ikke uproblematisk finner sin plass i samfunnet.

Og The Big Lebowski er mye morsom filmrull, selv om kriminalhistorien som inkluderes verken er videre interessant eller suspensefull, og selv om Coen-brødrenes stadige surrealistiske drømmescener egentlig aldri får noen annen enn komisk betydning. Aller best er dog The Big Lebowski gjennom sine glitrende karakterskildringer. Jeff Bridges, høyst kompetent dramatisk skuespiller i filmer som Fearless, gir et av sine sjeldne bevis på at han tross alt er sønn av den fantastiske, nylig avdøde komikeren Lloyd. Sistnevntes yngste sønn, som for øvrig langt i fra ser ut som om han nærmer seg femti, er stilfult slapp og mye av beholdningen her. Gode er også John Goodman og en for lite brukt Steve Buscemi, mens Coen-favoritten John Turturro selvfølgelig titter innom med en fantastisk stilisert rolle.

Coen-brødrene vil så meget gjerne, og er så bevisst deres arbeid, at man ikke kan unnlate å sjarmeres i senk av deres forsøk. Deres posisjon i filmverdenen er viktig fordi de har ambisjoner om å gape over så store deler av det rike filmmediet. De implementerer og utforsker, og virker ikke å gi seg i sitt ærend før de har truffet spikern kontant på hodet. De er riktignok ikke fullstendig nøyaktige nok ennå, og The Big Lebowski er verken mer kreativ eller morsommere enn deres to forrige filmer, Fargo og The Hudsucker Proxy. Men den er nok et bevis på at allsidighet kan kombineres med humor og at surrealisme kan kombineres med den mest banale form for historiefortelling. Coen-brødrene tar tak i filmmediets mest utfordrende sider og gjør dem tilgjengelige for den mest ordinære tilskueren. Det krever både mot og dyktighet.

Copyright © 23.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang