|
Batman Forever (1995)
I Gotham City herjer den onde Two-Face, og Batman ordner opp. Men Bruce Wayne er ikke tilfreds med den årelange rollen som Batman. Han føler det har blitt en tvangsposisjon for ham. Når så den vakre Dr Chase Meridian forelsker seg i Batman, føler ikke Wayne at det er ham hun elsker, og han vil mer enn noen gang kvitte seg med Batman-figuren. Men når en av Waynes ansatte, sviktes av sin arbeidsgiver, og går til opprør mot ham under sitt nye navn Riddler, føler Wayne seg ønsket som Batman igjen. Han vil helst ikke, men blir snart overtalt av den unge og entusiastiske Dick som under navnet Robin vil ta hevn mot mannen som myrdet hans familie; Two-Face
Batman Forever representerer den tredje i rekken av 80- og 90-tallets Batman-filmer. Inkludert er skurker og helter, effekter og moral. Joel Schumacher er i stand til å gjennomføre en svært påkostet og visuelt uttrykksfull superhelt-film, uten at han revolusjonerer genren av den grunn. Batman Forever er tvert i mot i litt for stor grad preget av rutine, men har allikevel et par elementer som gjør den interessant: Filmen spiller på den sjarmerende romansen mellom Batman og Dr. Meridian, og den bruker tid på skildringen av hvordan Batmans velkjente forhold til Robin starter - et foreliggende som gamle 60-talls TV-serie-Batman-fans har savnet i de tidligere filmene. Chris O'Donnell (fra Scent of A Woman) er en fin tilvekst i så måte. En etterlengtet og god tematisering er også det eksistensielle spørsmålet om Batmans natur. Er Batman Batman bare på grunn av drakten og imaget, eller bærer han drakten fordi han ønsker å motkjempe kriminalitet? Allikvel er det ikke helt Batman som står i sentrum. Også denne versjonen mangler litt av den enorme beundring vi som seere bør ha for helten selv. Det er jo superhelten Batman vi vil føle at vi er når vi ser en film som dette - vi ønsker å bli sugd inn i en empatisk verden. Slik som i de gamle Batman-seriene, eller slik som i Supermann-filmene. I Batman Forever - som i de tidligere Batman-filmene - er skurkenes karakterer gitt mer oppmerksomhet, hvilket ikke styrker vår innlevelse. Ja, for hva er det som står i sentrum i markedsføringen av denne filmen - som det gjorde i Burtons filmer? Nicholson, De Vito, Walken, Jones og Carrey - skurkene fremstår som beholdningen, hvilket ikke er rettferdig mot en superhelt. Ei heller er det rettferdig mot superhelten at Val Kilmer spiller tittelrollen. Det er bare å se langt etter Christopher Reeves vittighet eller Sean Connerys stilfullhet. En film som profitterer mest på sine
spesialeffekter, kulisser og kostymer, blir sjelden helt
vellykket - med all respekt til disse yrkesgruppene. I Batman
Forever representerer disse i alle fall den delen av staben
som fortjener mest ros. Og som gjør at den delen av hjernen som
sjarmeres av bilder og inntrykk i alle fall får sitt.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||