Bad Lieutenant (1992)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Lt.-The Lieutenant	Harvey Keitel
Bet Cop	Victor Argo	½
Cop One	Paul Calderone	½
Cop Two	Leonard Thomas	½
Ariane	Robin Burrows	½
Nun	Frankie Thorn	½

Handling

Lt (Lieutenant) er et respektert medlem av politistyrken i New York, han bedriver hverdagen med å kjøre rundt i sin patruljebil med en lommelerke i jakke, og med snifferøret alltid i nærheten. Av og til dumper han over kriminelle hendelser, hvorpå han sjekker om det finnes noe interessant under setene på bilene - som for eksempel noe heroin han kan selge. Kveldene bedriver Lieutenant med å kjøre rundt i sin patruljebil, og kommer han over små-kriminelle, lar han dem gjerne gå dersom de gjør ham en tjeneste. Men mest av alt er Lieutenant en ivrig spiller hos bookmakerne, og han er overbevist om at Dodgers slår Mets i sluttspillet i National League…

Kritikk

Abel Ferraras Bad Lieutenant er en av 1990-tallets mest vågale og hardtslående filmer. Upolert, hensynsløs og ytterst samfunnskritisk, står denne lavbudsjettsfilmen frem som et viktig stykke filmatisk dokument.

I hovedrollen finner vi Harvey Keitel. Denne begavede karakterskuespilleren som utvilsomt er den dristigste og minst glamorøse av dem alle. Keitel har tatt flere sjanser i karrieren sin enn noen annen, og han er ikke redd for å vise frem det mest hellige ved verken sin sjel eller kropp. Her portretterer han tittelkarakteren med fler energiske følelsesutbrudd, og flere negative sider enn noen "bad guy" i Hollywood noen gang har hatt. Lieutenant er navnløs på grunn av sin umennesklighet, han er kun et produkt av samfunnet, og han er den verste representanten for det. Regissør Ferrara, som alltid er kritisk mot det amerikanske samfunnet (særlig New York), får med Bad Lieutenant for første gang virkelig anerkjennelse blant kritikere. Det som hylles er slagkraften i simplisiteten med karakterportrettet i Bad Lieutenant. Ferrara viser oss denne fortapte sjelen gjennom halvannen time. Han gjør tilsynelatende intet annet enn å forfølge Harvey Keitel med kameraet, og effekten blir dokumentarisk og realistisk til det ytterste.

Det er det fortapte i Lieutenant som appellerer til oss. Vi dras nærmere denne karakteren etter hvert som han nærmer seg bunnen. Grunnen er enkel: Denne mannen er ærlig mot seg selv, og er klar over livet han lever. Ærligheten er så fantastisk portrettert gjennom Keitel at man straks etter filmens slutt ønsker å sende et gavekort hos en psykolog til ham.

Det tragiske, upolerte og ærlige blir en glimrende samfunnskritikk. Som kriminalfilm setter Bad Lieutenant spørsmålstegn ved forskjellen på skurk og helt. Og den setter spørsmålstegn ved om det i det hele tatt finnes helter i et samfunn som dette. Avslutningsscenen er i seg selv et lite mesterverk, der folk - mer nysgjerrige enn redde - titter inn på den døde mannen uten å virke videre affekterte av den grunn. Jeg tviler på om tilskueren av Bad Lieutenant vil forbli like uaffekterte.