Denne Singin' In the Rain-inspirerte filmfilmen har et knippe engasjerende skuespillere, samt filmskapere som åpenbart kjenner miljøet de skildrer, men mangler fullstendig gnisten og friskheten som symboliserer den nevnte klassikeren. Regissør Joe Roth har store problemer med å finne en gjennomgående tone, og det hele veksler lite tilfredsstillende mellom søtt, hysterisk, semi-selvironisk og forsøksvis klassisk. Resultatet blir en lite engasjerende forvekslingskomedie, hvis parallell mellom filmen og filmen i filmen, blir svært lite fruktbart. Mye av grunnen er de åpenbare rollefigurene Crystal og Tolan har skrevet (til tross for at førstnevntes rolle fungerer godt), og tilskueren blir enkelt sittende å betrakte det som skjer på lerretet, mer enn han blir engasjert av det.