|
|
|
|
 |
American Beauty (1999)
Den tar utgangspunkt i og filosoferer rundt temaer som har vært svært hyppig diskutert i hollywoodske produksjoner de siste årene: meningen med livet, ærlighet, åpenhet, evnen til å beholde livsgnisten, og - naturligvis - begjær... med andre ord sex. Det kan fort ose trivialisme av filosofering rundt slike temaer, men i American Beauty er det håndtert med eleganse. Denne filmen bryr seg virkelig om et knippe tidvis glemte viktigheter i god filmer: (1) Karakterene: American Beauty
er full av karakterer med erketypiske trekk som allikevel er merkelig
friske og uforfalskede. På samme måte som Forrest Gump gjorde det for fem år siden, så er American Beauty både en hyllest til og en satire over det erke-amerikanske. Resultatet er enkel underholdning med kunstnerisk dybde. Regien er kanskje det mest briljante ved filmen. Den ansvarlige heter Sam Mendes, er brite, og gjør sin første filmjobb. Jeg har vanskelig for å forestille meg at han er noe som helst annet enn et unikt talent. Det avgjørende for en dramatisk komedie er allikevel karakterene, og vår evne til å gjenkjenne oss i dem. I American Beauty er det ikke bare et bredt spekter av dem, men vi får også noen unike skuespillerprestasjoner. Kevin Spacey har hatt et glimrende tiår, fra han fikk et lite gjennombrudd med Glengarry Glen Ross i 1992, til hans kommersielle gjennombrudd i filmer som Seven og The Usual Suspects. Spaceys talent er bredt, men American Beauty er en av hans aller første hovedroller, og det var nok enkelte som tvilte på om han taklet en slik vekt på sine skuldre. Faktum er at Spacey vokser med oppgavene, og han er også en skuespiller som passer bedre til å være "voksen" (les rundt de førti) enn "ung" (les rundt de tretti). Også rundt Spacey kryr det av gledelige og imponerende opptredener. Annette Bening (dama som knuste manges håp da hun giftet seg med den "evige ungkaren" Warren Beatty i 1992) gjør en herlig manisk rolle, mens ungdommen i form av Thora Birch, Wes Bentley og Mena Suvari er meget troverdige. Birch, en tidligere barneskuespiller som blant annet leverte en fantastisk rolle i Paradise (1991), kan komme til å bli stor i årene fremover. Aller mest imponerende er dog Chris Cooper som går dypt i en dramatisk utfordrende rolle. American Beauty kan komme til å bli en klassiker, skjønt kanskje ikke en tidløs en, ettersom den er svært så bundet til sitt 90-tall og tematiseringen av det. Den er enkel på sin eiendommelige måte, men det er nettopp det lettbeinte ved den som gjør den til den herlige opplevelsen den er, og som gjør den velpoengterte livsfilosofien til en ettertenksom tragedie. American Beauty kombinerer hanske med hanske og hånd med hånd, hvilket absolutt ikke er noen hverdagsjobb. Copyright © 2.2.2000
Fredrik Gunerius Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
