|
|
The Age of Innocence
(1993)
Newland Archer og May Welland er forlovet og danner et sosialt sett perfekt par. De er også glad i hverandre og betror sin kjærlighet til hverandre med ærlighet, inntil Mays kusine Ellen dukker opp i byen. Hun har reist fra sin mann i Europa, greve Olenska, og ser frem til et lettere og mer tilbaketrukkent liv i New York nær sine slektninger. Newland blir betatt av Ellen, og hans fornuft klarer aldri mer å holde tilbake hans ekte følelser for henne. Gang på gang konfronteres følelsene hans, med hans plikter og løfter overfor May og familien. Synkende blir også hans kjærlighet til May - i det minste hans stormende kjærlighet. Han blir svevende mellom sin forpliktede, uoppløselige betroing til May, og hans genuine følelser for Ellen. Hans sjel er villig til å gi opp alt for henne, men hans posisjon og navn, samt Ellen holder ham igjen. Ellen, som allerede har opplevet et brudd, beholder en sterk fornuft, og fortrenger sine følelser for Newland. Hun er sterk, men samtidig preget av engstelse for samfunnets normer og skikker. Hun reiser fra Newland og New York, og etterlater ham i et tomrom av følelser, i en falsk lykke i ekteskapet, med en selvmedlidenhet han etter hvert lærer seg å leve med - og - ønsker å føle for seg selv
Martin Scorsese, som tidligere har regissert filmer som Cape Fear og Taxi Driver, klarer å gjenskape noe av det uberørte, naive og dydige i en kjærlighetsfilm. For dette er en herlig opplevelse, ganske langt fra banale sex-thrillere og overskrevne, 'hollywoodske', klisjéaktige kjærlighetsfilmer. The Age of Innocence tillater oss å få være med på noe genuint og ekte, noe sjelfullt og levende som man sjelden ser på film. Vi blir presentert for en sositetisk stemning i fine New York-familier på 1870-tallet. I en tid da man skulle vite sin plass og undertrykke sine dypeste følelser for å tilfredsstille øvrigheten, finnes det rom for et forhold som på alle måter bryter med denne tradisjonen. The Age of Innocence er full av vakre scener og gripende episoder. Den skildrer livet i New York på en glimrende måte, og er i stand til å få oss med på en vandring i menneskers ubevisste sjeleliv. Prestasjonene som de tre i hovedrollen gjør i denne filmen er av sjelden kvalitet. Scorsese har fått med seg tre av de mest talentfulle skuespillerne han kunne ønske til å fylle de tre rollene. Winona Ryder er strålende, og Daniel Day-Lewis er en stand-out. I førersetet sitter så Martin Scorsese og
holder i tøylene. I en litt annerledes film fra den ellers så
hardbarkede New Yorkeren, tar han i bruk estetikk som sin
hovednisje. Derfor hviler filmen i stor grad på fotograf Michael
Ballhaus og ikke minst art director/produksjonsdesigner Dante
Ferretti som befester sin posisjon som en av industriens
største.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||